Særlig synes fraværet av disse egenskapene å være fremtredende i regjeringspartiene for tiden. Hadde Høyre og KrF vært storsinnet nok til å la Carl I. Hagen blitt stortingspresident i denne perioden, tror vi forholdet mellom regjeringen og Frp hadde utviklet seg noe annerledes. Og hadde ikke KrF sentralt sendt ut en parole før valget i høst om at lokalpartiene skulle sky samarbeid med Frp som pesten, ville høstens budsjettbehandling trolig ha utviklet seg annerledes enn hva den tegner til. For Frp skulle nettopp partiets samarbeid med regjeringspartiene i kommunene og fylkeskommunene være selve lakmustesten på at partiet var blitt et stuerent og ansvarlig samarbeidsparti.Det KrF har oppnådd med sitt dekret om nei til Frp-samarbeid i kommunene, er en provosert Carl I. Hagen og provoserte fylkes— og lokallagsledere i Frp. Lokallagsledere som ønsker Bondevik-regjeringen dit pepperen gror. Og hva ønsket KrF-ledelsen å oppnå med sin advarsel? Det er opplest og vedtatt at i lokalpolitikken råder pragmatismen, hvor samarbeidet om konkrete saker går på kryss og tvers mellom partiene, og ofte gjennom partiene. Og i flere kommuner har den lokale KrF-ledelsen trosset partiledelsens bannbulle. I Lillesand, Mandal og Tønsberg har KrF og Frp innledet et politisk samarbeid som ut fra alle praktiske formål vil kunne fungere uten at velgerne synes å gjøre opprør.I helgen ble det offentliggjort en meningsmåling og en rundspørring som sender helt ulike meldinger til Frp-ledelsen om hvordan den bør forholde seg til budsjettbehandlingen. I Opinions undersøkelse for Aftenposten mener 87 av Frp-velgerne at partiet bør inngå budsjettforlik med regjeringspartiene. Men i VGs rundspørring til Frp's fylkesledere er den motsatte beskjeden til Carl I. Hagen krystallklar: 18 av 19 fylkesledere vil la regjeringen Bondevik seile sin egen sjø. Og det er sterke antipatier mot regjeringen som fylkeslederne øser ut.Det er med denne virkeligheten som bakteppe Carl I. Hagen skal manøvrere i ukene fremover - med velgere som ønsker et samarbeid med regjeringen og partisersjanter som er frenetisk mot. Og det er sersjantene Carl I. Hagen vil lytte til når tiden kommer.Alt tyder derfor på at regjeringspartiene må sette sin lit til et budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet denne høsten.Men regjeringspartiene burde kanskje ransake hverandres sosiale intelligens i forhold til Fremskrittspartiet når høsten er over.