Det er et besynderlig skue det lokale sykepleierforbundet har satt i scene de siste dagene. Etter at samfunnsdebatten har rast og politikerne har vedtatt hvordan driften på det nye sykehjemmet i Vågsbygd skal bli, først da kommer Sykepleierforbundet tuslende med innvendingene sine.Nå slår fylkesleder Reidun Kvanneid på stortromma og truer med Fylkeslegen. Hun ber ham overprøve den lokalt fastsatte bemanningsplanen på Vågsbygdtunet, som hun mener er faglig uforsvarlig. Hittil er det ingen som har ytret et pip i offentligheten om nødvendigheten av avdelingssykepleiere. Den bekymringen som har vært reist mot kvaliteten på omsorgstilbudet har ene og alene dreid seg om at kommunen har lagt opp til en vel lav bemanning i helgene. Det er kun dette de sykepleiefaglige medlemmene i kommunens bestillergruppe har vært bekymret over, ikke antallet avdelingssykepleiere.Fædrelandsvennen har flere ganger omtalt at clouet med den nye omsorgsmodellen til kommunen nettopp er å spare inn på mellomledere, i tillegg til å organisere arbeidsoppgavene på en ny måte. Derfor er det svært underlig at sykepleierne hevder at de ikke har oppdaget dette før politikerne banket planen gjennom forrige torsdag. Og når offentligheten har vært klar over dette i månedsvis, hvorfor har ikke sykepleierne det? De har deltatt i samarbeidet om bemanningskonseptet på Vågsbygdtunet, og burde ha en forpliktelse til å holde seg orientert. Såpass burde en forvente av en seriøs fagforening.Overalt hvor konkurranseutsetting er satt i verk, i utlandet som her hjemme, er det mellomlederstillingene som er kuttet bort for å oppnå økt effektivitet. Aldri før er det kommet meldinger om at lokale fylkesleger har stilt krav om avdelingssykepleiere for å sikre kvaliteten på pleietjenesten. Byråkrati er neppe en nødvendig betingelse for faglig forsvarlig pleie.Poenget for brukeren må være at institusjonen gir den hjelpen som er påkrevd. Måten hjelperne er ansatt i organisasjonen på er brukerne revnende likegyldig. Men slikt er antakelig viktig for en fagforening som ønsker å sikre makt og posisjoner for sine medlemmer.Sykepleiernes markedsmakt trues for tiden fra flere hold. Vest-Agder Sentralsykehus skal innen nyttår ha lagt om fra todelt til endelt ledelse. En trenger ikke være spesielt synsk for å se at det neppe blir mange sykepleiere som avdelingsledere på det lokale sentralsykehuset. Dermed har sykepleierne mistet de mest attraktive lederstillingene i landsdelen. I tillegg til at yrkesgruppen går glipp av muligheten for denne veien til lederkarriere, vil sykepleierne også miste den delen av medlemsmassen med høyest lønn som bidrar til å trekke de øvrige oppover i systemet.Den ståheien som Kvanneid nå skaper omkring Vågsbygdtunet, må ses i dette lyset. Som fagforeningsleder kan en ikke sitte stille og se på at ens medlemmer deklasseres. Det forstår seg. Men det som ikke blir anstendig i denne profesjonskampen, er å komme med kritikken som et slags bakholdsangrep rett før stillingene skal besettes. Kommunen har svært kort tid på seg med å få tilsatt personell før sykehjemmet åpner i februar neste år. Derfor er det svært lite omtenksomt av Sykepleierforbundet å stikke kjepper i hjulene for kommunen og dens fremtidige beboere nå.