I går ble de siste serbiske styrkene trukket ut av Kosovo, NATO fikk i stand en avtale med UCK om demilitarisering, det ble oppnådd enighet om Russlands rolle i fredsoperasjonen, og en meget forsonlig og samarbeidsvillig Boris Jeltsin ønsket av hele sitt hjerte å normalisere forholdet til Vesten igjen.Selv om den russiske presidenten stadig har vist seg som en meget lunefull herremann, er det liten tvil om at han oppriktig ønsker å bli «venner med Vesten» igjen. Det var på møtet i den såkalte G8-gruppen mellom verdens sju ledende industrinasjoner, pluss Russland, at den nye russiske viljen til samarbeid kom til syne. Etter at det formelle samarbeidet i NATO ble suspendert av Russland 24. mars da NATO innledet bombingen av Jugoslavia, har forholdet mellom de tidligere kaldkrigs-frontene vært iskaldt. Noe som igjen har ført til farlige forviklinger og konfrontasjoner i forbindelse med den internasjonale fredsstyrken i Kosovo, selv om Russland spilte en helt avgjørende rolle i det fredsdiplomatiet som til slutt førte fram.Så spørs det hvor mye realpolitisk tyngde president Jeltsins sjarmoffensiv i Køln i går representerer. Det er en kjent sak at store deler av det russiske folket og den kommunistisk-nasjonalistiske opposisjonen i Dumaen vender seg mer og mer bort fra vestlige politiske og økonomiske idealer. Økonomisk og sosialt har Jeltsin-epokens langt på vei mislykkede reformpolitikk ført til en forverring av levekårene for folk flest. Avhengigheten av vestlig økonomisk velvilje føles ydmykende for en nasjon som alltid har oppfattet seg som en stormakt.Også Jeltsin var opptatt av å bli behandlet som en likeverdig stormaktspartner under toppmøtet i går. Men selv om samtlige vestlige ledere, med Clinton, Schrøder og Blair i spissen, tok imot Jeltsins utstrakte forsoningshånd, ble de ikke gitt tilsagn om nye lån og heller ikke lovet noen plass for Russland når viktige økonomiske avgjørelser skal tas. Den eneste økonomiske sukkerbiten Jeltsin kan ta med seg tilbake til Moskva, var en mulighet for sanering av noe av den enorme utenlandsgjelden Russland arvet etter Sovjetunionen.Selv om det var mye å glede seg over i går, både når det gjelder gjennomføringen av fredsoperasjonen i Kosovo og det meget viktige forholdet mellom Russland og Vesten, så er fortsatt mye ugjort. Fortsatt skjer det etnisk rensing i Kosovo, nå med motsatt fortegn, og fortsatt vegrer mange vestlige land seg for å bidra til normalisering i Serbia så lenge Slobodan Milosevic sitter ved makten. Heldigvis er Norge ett av de landene som har skjønt at en slik «hevn» ikke er noe godt utgangspunkt for forsoning og normalisering på Balkan.I det livsviktige forholdet mellom Russland og Vesten er det helt avgjørende at de rike vestlige landene viser en helt annen vilje og evne til å gi Russland reell, ikke bare symbolsk, likeverdighet. En nedverdiget og såret nasjon er en farlig nabo — om landet heter Russland eller Jugoslavia.