KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syvertsen, er "uendelig skuffet over Høyre". Uttalelsen falt under KrFs landsstyremøte sist helg og ble gjengitt i Aftenposten i går. Grunnen til skuffelsen er at Høyre ifølge Syvertsen er på vikende front i verdispørsmål. Konkret gjelder det Høyres støtte til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som mener at fastleger som av samvittighetsgrunner ikke vil bistå ved henvisninger til abort og assistert befruktning, bør finne seg en annen jobb.

Nærmest samme hva KrF velger, blir det galt for viktige grupper i partiet.

Syvertsens skuffelse er interessant, også utover denne enkeltsaken. For i tillegg til å være parlamentarisk leder er Syvertsen sett på som en av de mer konservative i KrFs stortingsgruppe. Det er ikke lenge siden han gikk ut og avviste muligheten for at KrF kan sitte i regjering med Ap etter neste valg. Nå sier han at det også er uaktuelt å regjere sammen med Høyre — og Venstre - hvis ikke en slik regjering setter samvittighetsfrihet i høysetet.

Uttalelsen kommer mens KrF er i gang med en prosess om regjeringsstrategi fram mot neste valg. Partiet kan havne på vippen. Derfor følges denne prosessen med stor interesse på både høyre- og venstresiden. Men KrFs ledelse får det ikke lett når politisk side skal velges. Det viste ikke minst en velgerundersøkelse som partiet selv gjennomførte nylig. Her svarte en firedel at de gjerne vil regjere sammen med Frp, mens halvparten sier nei til dette. De fleste ønsker en regjering sammen med Høyre og Venstre. Men en av tre KrF-ere kan også seg tenke seg å sitte rundt Kongens bord sammen med Ap.

Dette uklare bildet har fått enkelte i KrF til å konkludere med at partiet bør gå til valg uten å binde seg til noen av sidene og kun fokusere på egne, politiske saker. Men også neste valgkamp vil etter alt å dømme bli et regjeringsvalg, der de partiene som ikke tilhører et realistisk alternativ kan bli ansett om irrelevante.

Dette er KrFs dilemma, som Syvertsens uttalelser aktualiserer. Partileder Knut Arild Hareide har tidligere sagt at regjeringsstrategien blir enda vanskeligere enn bekjennelsesparagrafen. Det er neppe å ta for hardt i. Nærmest samme hva KrF velger, blir det galt for viktige grupper i partiet.