"På den negative siden fikk dessverre KrF gjennomslag for økt kontaktstøtte", sier lederen. Dette er et veldig overfladisk resonnement om årsak og virkning. Kan ett års barnepass av en ettåring, ha en langvarig negativ konsekvens for kvinnens yrkesdeltagelse? Eller er det statistikken for kvinners yrkesdeltagelse det ene året kvinnen er hjemme, som er avgjørende for måling av likestillingen på Sørlandet?
I så fall blir resonnementet enda verre. Vi er enige om at kvinners yrkesdeltagelse er viktig, både for kvinnen selv og samfunnets BNP. Men at økt kontantstøtte, som omfatter kun ett år, skal få avgjørende betydning for kvinnens totale yrkesdeltagelse og likestillingen, finnes det intet belegg for å hevde. Kanskje tvert i mot?
Småbarnsperioden er den mest slitsomme perioden i foreldrenes liv. Om mor – eller far, velger å ta ett ekstra år hjemme, for å få en roligere hverdag, med tid til familieliv, det kan nettopp gi et bedre grunnlag for mor å delta for fullt i yrkeslivet, når den mest slitsomme småbarnsperioden er over. For lederen mener vel ikke at kontaktstøtten bare er forbeholdt mor? Også far kan vel få lov til å være hjemme? Og nettopp denne økningen til kr 6000,— kan føre til at far ønsker å være hjemme noen måneder, mens mor starter å jobbe.
Et roligere familieliv i barnas første leveår kan forebygge senere problemer. Det foreligger etter hvert forskning som stiller spørsmål med ettåringer i barnehage og hvordan de reagerer. For noen barn går det helt greit, for noe kan det være uheldig. Også samlivet belastes når hverdagen blir for stressende. Ett ekstra år hjemme kan for noen være den hjelp som trengs for å ha nok overskudd til hverandre og forebygge skilsmisse.
Det er mange faktorer som påvirker både familieliv og kvinnens yrkesdeltagelse. Jeg håper ingen, hverken mor eller far, lar være å ta ett ekstra år hjemme med ettåringen, med den begrunnelsen at det kan forverre likestillingsstatistikken på Sørlandet.