Hvordan øke effekten av tiltakspakkene?

Oljeservicenæringen mister omsetning for 80 milliarder i år (ref DN 27.01.2016). Norge står overfor en kraftig omstilling. Fall i oljepris, en aldrende befolkning og globalisering er noen av flere faktorer som negativt påvirker Norge sin konkurransekraft.

Regjeringen tar grep for å sikre økt sysselsetting gjennom bevilgning av tiltakspakker på nærmere 1 milliard kroner. Stadig flere ønsker å følge gründerdrømmer. I 2015 ble det søkt om 491 millioner kroner i etableringstilskudd fra Innovasjon Norge og Næringsdepartementet. Dette beløpet vil øke ytterligere i 2016. ## Den fjerde industrielle revolusjon

Det er betimelig å spørre om det bevilges for store beløp, og brukes for mye tid på å støtte enkeltmenneskers mulighet til å realisere ambisjoner med begrenset potensial, enn å gi bidrag til økt sysselsetting. De offentlige midlene bør i enda større grad enn frem til nå kanaliseres til gründere og virksomheter som jobber med teknologiutvikling som vil sikre sysselsetting i tiden fremover.

NHO sin årskonferanse, med påfølgende regionale konferanser har på en pedagogisk måte presentert hvordan digitalisering, robotisering og nye jobber vil prege vår hverdag. Vi må flytte oss fra å snakke, forelese og anta om det som skal skje til å igangsette raske, enkle og virkningsfulle tiltak. Det hevdes av flere at vi står overfor den fjerde industrielle revolusjon. Behovet for å være i forkant, forstå og ville utvikle er helt nødvendig. For å sikre skaperkraft må vi øke innovasjonstakten.

Innovasjon innebærer å finne opp et produkt, en løsning eller tjeneste som ingen visste at de trengte, men som alle vil ha når det er der. Sør-Korea scorer høyt på Bloombergs årlige innovasjonsindeks for tredje året på rad. Av de faktorene som nevnes blant de viktigste er investeringer i utvikling av ny teknologi og ingeniørkompetanse. Ingeniørkompetansen som Norge har opparbeidet innen olje— og gassektoren kan og bør brukes på nye sektorer som fiskeri, medisin og mineralutvinning. Norge har ikke råd til å ha flinke ingeniører gående hjemme på dagpenger. Vi trenger kloke hoder i kombinasjon med teft og vilje for å utvikle konkurransekraften. Kronekursen setter oss i stand til å konkurrere med land som Kina. Vi må være et attraktivt land å investere i også for utenlandske investorer og industrikonsern.

Invester i utviklingsprosjekt for ingeniører i allerede etablerte selskap:

Tusenvis har mistet jobbene sine. En rekke gode og sterke ingeniørmiljø er i ferd med å forsvinne. Søknadsprosedyrer bør forenkles og stimuleres slik at etablerte selskap kan søke utviklingsmidler for å beholde kritisk kompetanse og jobbe med fremtidsrettede produkter. Tradisjonelle leverandører til olje- og gassnæringen kan relativt enkelt konvertere noe av sin teknologi og produkter til bruk i for eksempel offshorebasert vindkraft. Gjennom å investere i allerede etablerte miljø vil en spare utgiftsposter. Her er infrastruktur på plass, det er store miljø og det vil representere investeringer i fremtidsrettede løsninger og tjenester. Norge vil gjennom slike stimuli også fremstå som et attraktivt land for etablerte internasjonale industrikonsern og for nye aktører.

Videreutdanning og dagpenger

• Tilrettelegg for at ingeniører kan ta videreutdanning i pedagogikk mens de mottar dagpenger:

Dette vil tilføre sårt tiltrengt realfagskompetanse til grunnskole og videregående skole. Norge må satse mer på realfag i skolen dersom vi skal være ledende på teknologi og utvikling. Utdanningsinstitusjonene trenger pedagoger med erfaring fra næringsliv, forskning og utvikling. Krisen i leverandørindustrien leverer en gavepakke til utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. Grip den!

• Etabler og tilrettelegg for lokale teknologi-tenketanker hvor ideer jobbes opp og kvalitetsikres:

Thomas A Edison, en av de største oppfinnere som også hadde et sterkt forretningstalent, drev produktutvikling gjennom å samle ideer fra seg og sine medarbeidere. Han skal ha sagt «Ved å sette sammen en dårlig ide med en middels ide fra en annen, kan en komme opp med det geniale». En tenketank med fokus på teknologi vil tilrettelegge for at kloke hoder har mulighet til å dele og videreutvikle gode ideer. «Der alle tenker likt tenker ingen særlig mye». Her kan en jobbe med ideer gjennom systematisk metodikk. For at Innovasjon Norge skal gå inn med videre støtte må ideen vise at den også har en mulighet for å skape arbeidsplasser. Dette vil også være et godt utstillingsvindu hvor investorer kan gis mulighet til å investere og dermed bidra med kapital for å realisere attraktive ideer, teknologier eller løsninger.

«Zuckerberg-typer»

• Vi må skape en kultur hvor vi heier på de som «tror på det umulige»:

De som evner å kombinere kunnskap og ferdigheter med en sterk tro på at det umulige er mulig, har gode forutsetninger for å lykkes i fremtidens arbeidsmarked. Et eksempel er Christoffer Jørgenvåg, 29 år, gründer og CEO i teknologiselskapet Redrock som på Agderkonferansen 26.01.2016 hevdet: «Vi skal bli størst i verden». Ungdommelig mot, eller overmot som noen kanskje vil hevde. Vi må ha plass til «Zuckerberg-typer» i utviklingen av norsk næringsliv. For å lykkes med en høy innovasjonstakt må en risikere å feile, og evne å lære av de feilene som oppstår. Flere av de største produktene, tjenestene og løsningene har blitt skapt nettopp i slike prosesser.

Vi trenger en Regjering som i tillegg til å etablere ekstraordinære støtteordninger, sørger for rammevilkår som tilrettelegger for at vi evner å skape det nye. For at Norge skal beholde, og til og med forsterke konkurransekraften må vi satse på de med kompetanse. På de som drives av troen på «at det umulige er mulig».

Og farten må opp, Monica Mæland!