Ikke skill jord og skog!

Mens priskontrollen gjør det mulig for vanlige folk å kjøpe en gård og drive skogbruk og matproduksjon på den, jobber regjeringa for å styrke den private eiendomsretten for de få med mye kapital. Regjeringa foreslår å avvikle loven fordi den ikke fungerer etter deres ideologi.

Det kommer neppe som noen overraskelse på vår borgerlige regjering at det ikke er flertall i Stortinget for å fjerne priskontrollen, på samme måte som det ikke er flertall for et annet forslag regjeringa har kommet med: å avvikle hele konsesjonsloven som priskontrollen er en del av. Men regjeringa vet hva de gjør. De ønsker en politisk hestehandel der vi risikerer at hele grunnlaget for loven blir uthult og i neste omgang kraftig svekka.

Splittelse av gårdsbruk

Det er i debatten tatt til orde for å unnta reine skogeiendommer fra priskontrollen. Et slikt forslag betyr i praksis at man legger opp til en splittelse av gårdsbruka. Det er mange grunner til å advare mot dette. Svært ofte er det de samla innmarks— og utmarksressursene som gir grunnlag for næringsvirksomhet og bosetting på en gård. Det er nesten tjue år siden det har blitt hugd så mye tømmer for salg som det ble i 2014, og særlig i områder med mindre jordstykker og vanskelig topografi er skogen et viktig supplement til jordbruket. I tillegg er skogen beite for sau, geit og storfe. Med ei deling mellom jord og skog risikerer vi at innmarka og skogarealene blir splitta opp ved salg av en gård. Interessegrupper som ikke har til hensikt å drive skogbruk, men ønsker skog til kapitalplassering eller fritidsbruk, vil få en langt bedre posisjon. Skogen vil gi mindre verdiskaping og grunnlaget for drift på gården blir svekka.

Jakt- og fritidseiendommer

Nå på nyåret var vi vertskap for en skotsk delegasjon som vil lære av Norge og vår konsesjonslov, med mål om å fordele eierskapet til naturressursene på flere hender. Erfaringer fra Skottland viser nemlig at når skogen selges for seg, er kjøperne i stor grad folk med god økonomi som ønsker tilgang til jakt- og fritidseiendommer. Resultatet er at utmarka blir eid av noen få, mens vanlige folk har mista muligheten til å bruke utmark på en fornuftig måte. Vi må ikke gjøre den samme feilen i Norge.

Norges Bondelag er ikke alene om å mene at priskontrollen og konsesjonsloven fungerer etter hensikten, nemlig å sørge for at landbrukseiendom blir brukt til skog- og jordbruksdrift og at eierskapet er fordelt på de mange. I fjorårets høringsrunde om konsesjonsloven svarte 9 av 10 kommuner at loven fungerer, at den er et godt og viktig verktøy, og at de vil beholde den. Det er et viktig signal fra de som hver dag håndhever loven. At denne loven ikke passer inn i ideologien til ei regjering som fører en eiendomspolitikk for de med mest penger, bør være mindre viktig.