newspilotdnd
newspilotdnd Foto: Reidar Kollstad

Tilsvar til kronikk fra barnevernleder Monica Brunner og nyhetsoppslag 9. mars med overskriften «For mange saker blir anmeldt»:

Vold mot barn er straffbart i Norge. Å ikke anmelde en sak hvor barn blir utsatt for vold kan også være straffbart for den som unnlater, jfr. Straffelovens § 196. Vold mot barn er straffbart i Norge. Å ikke anmelde en sak hvor barn blir utsatt for vold kan også være straffbart for den som unnlater, jfr. Straffelovens § 196. Når det foreligger mistanke om at barn utsettes for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet, vil en anmeldelse i de fleste saker være nødvendig for å hjelpe barnet (jfr. Barnevernslovens § 6-7. 3. ledd og utfyllende bestemmelser i rundskriv Q-24). Barnevernet kan unnlate å melde en sak til politiet dersom tiltak etter Barnevernsloven er tilstrekkelig for å avverge alvorlige forbrytelser mot barnet. Det antas at det er denne konkrete vurderingen og differensieringen Monica Brunner sikter til.

Politi og barnehus erfarer at det i saker hvor det blir foretatt tilrettelagte avhør, er snakk om mistanke om at barn blir utsatt for gjentatte fysiske og/eller psykiske voldshandlinger over tid, eller enkeltstående grove krenkelser, fra en nær omsorgsperson i hjemmet. Sakene omhandler ikke barn som blir tatt hardt i armen. Av 500 bekymringsmeldinger om vold mot barn til barnverntjenesten i Kristiansand, var kun 48 av disse til avhør på barnehuset i 2015. Tallet fra Arendal kommune samme år var 46 avhør, en kommune halvparten så stor som Kristiansand. Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at alt for mange saker anmeldes til politiet. Vi er derimot bekymret over at andelen anmeldelser fra barnevernet i Kristiansand er lavt.

For å sikre barns rettsvern er det et meget viktig prinsipp at de skal kunne avgi en fri forklaring uten frykt for å bli utsatt for vold, trusler, press til å endre eller at volden bagatelliseres.Barnehuset ble etablert for å gi barna en kvalitetsmessig og trygg arena for dette. Barnehuset tar initiativ til en best mulig tverrfaglig prosess i forkant, under og etter barneavhøret. Når foreldre/verge er voldsutøveren, utfordrer dette politiet og barnevern til nødvendig samhandling for å sikre at barna får en reell mulighet i trygge rammer til å fortelle hvordan de har det hjemme. At politi og barnehus setter premissene, og setter barnevern på sidelinjen er feilaktig.Barnevernet er en meget viktig og helt nødvendig samarbeidspartner både i forkant, under og etter avhøret. Vurdering om det er behov for akuttplassering utenfor hjemmet kan først gjøres etter barn har fortalt sin historie.

I saker som omhandler vold mot barn har barnevernet en rettslig plikt i henhold til straffelov og barnevernslov til å anmelde. Barnevernslovens tiltak alene er ofte ikke tilstrekkelig for å sikre disse barna. Dersom barnevernet er av den oppfatning at dette er saker som barnevernet skal håndtere alene, er barns rettsikkerhet i alvorlig fare.

Konsekvenser ved for sen anmeldelse kan være store, sågar livstruende. Initialfase blir ødelagt, barnet blir påvirket av ulike aktører, barnet har glemt viktige detaljer, barnet har forklart seg flere ganger, medisinsk undersøkelse gir færre spor, dårlige forklaringer undergraver barnas troverdighet — både i saken og generelt.

Barn har samme rett til beskyttelse som voksne. Samfunnet godtar ikke at en lukker øyne for voksne personer som blir utsatt for mishandling. Voksne har en helt annen mulighet til å kunne melde fra om voldshandlinger de er utsatt for. Barna er prisgitt at voksne stanser volden.

I mange av sakene som kommer til barnehuset, er volden av en så grov karakter at de ikke er snakk om å få til en endringsprosess hos de som utøver volden. Det er ikke snakk om veiledning i forhold til grensesetting og impulskontroll. Ofte er eneste løsning at voldsutøver fjernes fra barna.

Av de 500 meldinger i Kristiansand som omhandler vold mot barn, er ikke politianmeldelse med etterfølgende avhør av 48 barn alarmerende høyt. Heller tvert imot. Ut fra alvorlighetsgraden av straffbare forhold i de sakene barn blir avhør i, tenker vi at antall anmeldelser burde vært enda høyere.

Ordningen med barnehus gir en unik mulighet til et godt samarbeid med andre hjelpeinstanser. Barnevernet blir invitert inn til et tett samarbeid både før og etter avhør. Dette samarbeidet er helt nødvendig for å kunne lykkes. Dette er et samarbeid under kontinuerlig utvikling. Slik vi ser det, har både barnehus, politi og barnevern mange utfordringer og mye å lære av hverandre for å utvikle et samarbeid til barnets beste.

«Vi må tørre å tråkke noen voksne på tærne for å ivareta barns rettsikkerhet».

(Sitat fra barneombud Anne Lindboe)