Mange ser på diabetes som den enkleste tingen i verden å ha og hører ofte: «det er jo bare å spise sunt som oss andre og sette litt insulin».

De tenker ikke over at dette kostholdet som er sunt ikke er noe jeg bør, men faktisk MÅ spise.Når jeg MÅ spise så må det planlegges nøye. Først må jeg måle blodsukkeret mitt. Etter å ha målt blodsukkeret mange ganger om dagen i nesten 30 år, så er fingrene mine ganske utslitt. Det gjør sitt til at hvert stikk merkes godt.

Påvirker insulinbehovet mitt

Så må jeg sette den rette dosen insulin, noe som er så og si umulig med alt som påvirker insulinbehovet mitt.

Stresser jeg, kan jeg bli lav, men jeg kan like gjerne bli høy i blodsukkeret. Det samme gjelder varme, kulde, hormoner, søvn, bevegelse, glede, sorg.... ja alt påvirker, men hvordan det påvirker er ikke gitt på forhånd.

Kroppen din holder ditt blodsukker nesten konstant, men det gjør ikke min.

Så selv om formelen på den perfekte dosen er så og si uoppnåelig, så lever jeg stadig med dårlig samvittighet hver gang blodsukkeret ikke reagerer som ønsket.

Kroppen din holder ditt blodsukker nesten konstant, men det gjør ikke min.

Så har du dette med hva insulinet gjør med meg, for jo mer insulin jeg tar, jo mer øker vekten og den store mengden insulin gjør meg også sliten i kroppen.

Mye farligere enn sult-ketoner

Nei, jeg kan ikke bare ta mindre insulin, for tar jeg for lite insulin, vil kroppen min lage ketoner og mine insulinmangel-ketoner er mye farligere enn dine sult-ketoner.

Kanskje ikke så rart at så mange med diabetes har spiseforstyrrelser?

Blir jeg høy, så er jeg kvalm, varm, tørst og tung i kroppen.

Både for høyt og for lavt blodsukker kan gjøre meg sliten og i dårlig form mange timer etter at blodsukkeret er stabilt igjen, men det er ikke mange som forstår.

Blir jeg lav, så er alt tåkete, jeg føler meg svak og usikker, skjelven og smerter i kroppen.

Både for høyt og for lavt blodsukker kan gjøre meg sliten og i dårlig form mange timer etter at blodsukkeret er stabilt igjen, men det er ikke mange som forstår.

Så er det frykten for fremtiden, for jeg vet at det å ha diabetes sliter på kroppen og kan føre til senkomplikasjoner, tilstander som kommer snikende — enten jeg vil eller ikke.

Hvert år må ca. 500 personer med diabetes amputere. Musklene, synet, nyrene, føttene, tennene, hjerte, ja alt vil diabetesen påvirke.

En eller flere komplikasjoner

Den psykiske belastningen av å vite at uansett hvor «flink» jeg er med å behandle meg selv, så er det stor risiko for at jeg kan få en eller flere komplikasjoner.

Mitt liv er avhengig av at det rette utstyret og medisinen alltid er med meg.

Den psykiske delen av det å leve med diabetes er stor.

Så når du ser at jeg alltid har ei for stor veske med meg, så vær klar over at jeg er som en ekte speider, «alltid beredt».

Den psykiske delen av det å leve med diabetes er stor.

Fra den dagen jeg fikk diabetes så har jeg hele tiden måtte programmere hodet til å tenke på alt jeg gjør og hvordan det påvirker min diabetes, og denne modusen må jeg ha på 100 % av tiden - alltid. Jeg lever med evig dårlig diabetessamvittighet.

Min diabeteshverdag er utfordrende og jeg blir sliten, men jeg kan aldri ta fri fra den for da blir alt verre.Jeg ønsker å leve godt med min diabetes, noe som er fullt mulig, men jeg vet også at jeg kan dø av det.

Jeg har ikke en dårlig, regulert diabetes, men den statusen må jeg jobbe for å opprettholde. Ingen diabetes er lik, men ingen diabetes er en dans på roser. Diabetesen er vår hverdag.

Om du fortsatt mener diabetes er enkelt å leve med eller vil vite mer, så er du hjertelig velkommen den 22.