Førsteklassingen i huset hadde i påska besøk av bestekameraten fra barnehagen. Det er ikke så ofte de ser hverandre lenger, fordi de bor et stykke fra hverandre og går på ulike skoler. Men i feriene pleier de å treffes, og det er alltid hyggelig. De har vokst opp sammen, er trygge på hverandre og trenger ikke gå så mange omveier før leken er i gang.
Vil han være der neste gang
Men mens barna leker bekymringsløst og legger planer for neste gang de skal treffes, så er det alltid med en viss spenning vi voksne tar farvel med gutten. For vil han være der neste gang vi tar kontakt?Min sønns kamerat er et av de såkalte lengeværende asylbarna i Norge. Han er en av de som har bodd i Norge mer enn fire år. Han er vokst opp i Kristiansand har gått i barnehage og nå på skole. Han snakker breit sørlandsk og spiller fotball på Start. Han har ingen minner om sitt hjemland. Alle hans referanser er norske.
Anket avslaget
Familien har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. Avslaget er blitt anket og foreløpig lever de i uvisshet om hva framtiden vil bringe. Det har de gjort de siste fem årene. På denne tiden har de ikke kunne forlate landet. De har ikke kunne besøke resten av familien som har fått asyl i andre europeiske land. Foreldrene har ikke kunne arbeide eller på andre måter ta del i samfunnet. For familiefaren har dette vært
Men de gode nyheter gjelder kun for de barna som ble sendt ut i den aktuelle perioden avtalen gjelder
særlig tyngende. Han deltar i frivillig arbeid og går natteravn, men det er ikke det samme som å jobbe. Hvordan det må være for de voksne å gå slik i årevis og vente klarer jeg nesten ikke å forestille meg.
Saken om de såkalte «Asylbarna» har preget nyhetsbildet denne våren. Hjemsendelsen av mellom 80-120 lengeværende asylbarn skapte politisk furore i Norge. Og for ikke å sette hele regjeringens eksistens på spill har de inngått en avtale med de to støttepartiene på Stortinget.
Ikke en del av avtalen
Overskriftene som preget nyhetsbildet i etterkant av avtalen var tilsynelatende positive. For nå skulle asylbarna få behandlet sine saker på nytt! Men de gode nyheter gjelder kun for de barna som ble sendt ut i den aktuelle perioden avtalen gjelder, og som fyller de kravene som er satt av regjeringen for å få sine saker vurdert på nytt. Barna som allerede har vært lenge i Norge og venter på å få sine saker
Vil han være der neste gang vi tar kontakt?
endelig behandlet er ikke en del av avtalen. For disse barna og deres familier er framtiden blitt enda mer usikker. For samtidig som man med den ene hånden åpner opp for at noen barn skal få sine saker opp til ny vurdering, så strammer man faktisk inn asylbehandlingen for andre lengeværende asylbarn med den andre hånden.
For familier som har ventet i årevis på å få opphold i Norge betyr innstrammingen at de må leve enda flere år i uvisshet og med stadig frykt for å bli returnert.
Best integrering
Jeg mener at alle lengeværende barnefamilier bør få opphold i Norge. All forskning viser at man får til best integrering når det formelle rundt menneskers opphold er avklart. Dette skjer først når man selv og omgivelsene vet om man kan bli permanent. Samfunnet har allerede brukt millioner kroner på disse familiene. Vi har tatt dem inn i varmen, lært dem vårt språk og våre verdier. For så å kaste dem ut?
Hvordan skal jeg kunne forklare min sønn hvorfor hans venn har blitt sendt ut av Norge? Hvordan forklarer jeg at hans beste og eldste kamerat — som han spiller dataspill og klatrer i trærne med - ikke får lov å besøke han mer? Og hvordan skal det gå med en liten gutt på syv år i et fremmed land langt fra tryggheten han kjenner i Kristiansand?