Strategien bør ha et enkelt mål: Norge bør være et attraktivt land for investeringer i forskning. Vi kan godt fortsette med økning av midler til universiteter, høyskoler og institutter. Brukes pengene rett vil vi få bedre forskningsmiljøer som kan være relevante for bedrifter. Vi bør absolutt styrke ordninger som premierer forskning i næringslivet, enten det er gjennom skattesystemet eller i form av direkte tildeling av midler til bedrifter. Skal vi være attraktive må vi stille opp med midler som treffer næringslivet — minst like godt som i andre land.

Penger er ikke alt

Men penger er ikke alt. Når flere bedrifter velger å flytte virksomhet ut av landet, er det så enkelt som at de ikke har mulighet til å drive forskning og testing av nye løsninger i Norge. I så fall må de selv ta investeringer i 100-millionerklassen for å etablere testanlegg. Det gjelder for biotek, og det gjelder for selskaper som leverer til olje- og gassindustrien. Ingen bedrifter som vi kjenner til krever noe gratis. De vil gjerne betale det som det koster, og flere ønsker å bidra til å få testanlegg opp å stå. Men det å ta hele kostnaden for dyre testanlegg de bare bruker en del av tiden i er for de fleste umulig. Da velger de heller å legge virksomhet til land hvor det eksisterer anlegg for å teste, simulere eller visualisere teknologi, produkter, prosesser og løsninger. Egentlig er ikke det vanskeligere å forstå enn at ingen er villig til å betale hele bowlinghallen for å bowle noen kvelder i uka.

Finnes viljen til å investere, vil bedriftene selv betale det som det koster å drive anleggene. Et slikt spleiselag har vi foreslått etablert på Sørlandet. Det offentlige eier, mens bedriftene betaler. Det vil ikke bare sikre at forskningstunge bedrifter blir i Norge, men vil også gjøre det mulig for forskere ved norske utdanningsinstitusjoner å få tilgang til en topp moderne fasilitet. Denne type anlegg kan ikke sidestilles med det politikerne har tenkt å finansiere ved universiteter eller ved forskningsinstitutter, og som skal stilles gratis til disposisjon for forskere og studenter.

Næringslivets behov

Næringsdepartementet har nå fått en mulighet til løsning. Tidligere denne måneden overleverte SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet en rapport med forslag til et program for å dekke næringslivets behov for å teste, simulere og visualisere løsninger. De tre aktørene som er ansvarlig for virkemidler for innovasjon og forskning bekrefter at det i dag mangler ordninger som gir muligheter for denne type investeringer fra statens side. Videre bekrefter de at Norge her kan gå glipp av muligheter, ved at bedrifter går til utlandet. De foreslår derfor at Norge kopierer en ordning fra UK som skal sikre bedrifter tilgang på fasiliteter de trenger og som de er villig til å betale for.

Vi er allerede klare. NODE, som omfatter leverandørbedrifter til petroleumssektoren på Sørlandet, har sammen med Universitetet i Agder tatt initiativet til etablering av Mechatronics Innovation Lab (MIL). MIL skal være et internasjonalt ledende senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering innenfor mekatronikk og beslektede fagområder. Etableringen av MIL vil bidra til å korte ned tiden fra innovasjon til markedsintroduksjon av ny teknologi. Det vil gjøre det mulig for bedriftene å satse på forskning og teknologiutvikling i Agder, og vil bidra til at de lykkes.

Pilottesting utenfor Norge

I dag må NODE- bedriftene utføre pilottesting utenfor Norge. For flere er det nærliggende å flytte aktiviteter dit denne type anlegg er, og flere land bygger derfor denne typen fasiliteter. Vår valg er å ruste opp eller å akseptere utflytting av forsknings- og teknologibasert virksomhet. Det vil selvsagt svekke næringslivet i Norge, og politikerne må se langt etter muligheten av å realisere vekstmål for forskning.

Næringsdepartementet har fått en lissepasning fra de tre store aktørene i virkemiddelapparatet. Det er helt unødvendig med omfattende runder og stortingsbehandlinger. Isteden bør departementet raskt få etablert en sterkt ønsket ordning som andre land allerede har, og som sikrer at forskningsinvesteringer forblir i Norge. Det handler om muligheten for et kunnskapsbasert næringsliv, og en ordning som bør bli etablert allerede i statsbudsjettet 2016.