Øystein Djupedal Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Andelen elever som mobbes og krenkes er urovekkende høyt — fortsatt - på tross av mange tiltak over mange år. Det er på tide med en ny politikk mot mobbing i skolen.

Trygge psykososiale skolemiljø

Regjeringen oppnevnte 9. august 2013 utvalget som skulle utrede og foreslå tiltak for å skape trygge psykososiale skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og krenkelser i skolen. Jeg har vært så heldig å lede dette spennende arbeidet. Statsråd Røe Isaksen har vist et beundringsverdig engasjement for saken. Vi er trygge på at våre forslag, om de følges opp, vil gi statsråden den verktøykassa han trenger i arbeidet mot mobbing i skolen.

De aller fleste elever trives på skolen. Det gjøres mye systematisk og godt arbeid mot mobbing i norske skoler. På den andre viser Elevundersøkelsen 2014 at fire prosent av elevene, det vil si 17.000 elever, opplever å bli mobbet. I tillegg opplever 15 prosent av elevene å bli krenket. Utvalget har fått høre historier om elever som har opplevd langvarig mobbing. Elever og foreldre som har opplevd at de ikke blir trodd av skolen og at det ikke nytter å klage til Fylkesmannen. Sterke rettigheter i loven blir ikke oppfylt. Vi har sett eksempler på alvorlig systemsvikt - dette skal ikke skje. Elever skal ha god rettssikkerhet og et sterkt rettsvern. Mobbing kan sette langvarige spor og ha konsekvenser for alle involverte.

Modige grep

Det er avgjørende at vi ser alvoret i mobbing og behandler problemet deretter. Vi må være villige til å gjøre modige grep på vegne av elevene. Utvalget legger i dag frem en omfattende utredning med forslag til tiltak for å sikre at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø. I kort inneholder utredningen en ny, offensiv mobbepolitikk.

Elevundersøkelsen 2014 viser at fire prosent av elevene, det vil si 17.000 elever, opplever å bli mobbet. I tillegg opplever 15 prosent av elevene å bli krenket, skriver artikkelforfatteren. Foto: Illustrasjonsfoto

Fem utfordringer som må løses.Utvalget har gjennom vårt arbeid funnet at det er fem hovedutfordringer for at alle elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Disse utfordringene er:

1. Rettssikkerhet — elevenes rettigheter blir ikke oppfylt.

2. Skolekultur - skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

3. Involvering og samarbeid - elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet.

Kampen mot krenkelser og mobbing er ikke bare et skoleansvar, men et samfunnsansvar.

4. Ansvarliggjøring og systematikk - skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull.

5. Organisering - ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig og er ikke en likeverdig tjeneste for skoler og skoleeiere:

Syv hovedprioriteringer

Utvalget peker på sju prioriterte områder for å løse utfordringene slik at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø:

1. En stor, statlig satsing på inkluderende skole for å intensivere arbeidet for trygge skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Kompetansen om skolemiljø, krenkelser og mobbing skal økes gjennom skolebasert kompetanseutvikling for alle landets skoler. Skolene skal få mer kunnskap om å oppdage og reagere på mobbing.

2. Endring av opplæringsloven. Skoleeierens og skolens plikter må presiseres og reglene om hvordan skolene skal håndtere saker hvor elever blir krenket eller mobbet må bli tydeligere. Skolen skal ikke være

usikker på hva som skal gjøres.

3. Styrket håndheving av opplæringsloven. Det må være systemer som bedre enn i dag sørger for at elevenes rettigheter blir oppfylt. Elever som krenkes og mobbes må kunne få hjelp fort. Utvalget foreslår at elever som krenkes skal kunne klage til Barneombudet. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner.

Vi må våge mer offensive grep.

4. Målrettet innsats mot å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Arbeidet med digital mobbing må intensiveres. Elever og foreldre må involveres i arbeidet. Gode holdninger og verdier starter hjemme og det er avgjørende at foreldrene er medspillere i arbeidet.

5. Styrking av skoleeierskapet. Aktive skoleeiere er avgjørende for arbeidet lokalt. Skoleeier er ansvarlig for at elevenes rettigheter oppfylles. Skoleeier må få økt bistand i arbeidet.

6. « Et lag rundt eleven ». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten og endring av PP-tjenestens mandat.

7. Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder.

Handlingsplan

Kampen mot krenkelser og mobbing er ikke bare et skoleansvar, men et samfunnsansvar. Utvalget vil også oppfordre regjeringen til å utarbeide en handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser og mobbing. Hele regjeringen bør forpliktes i arbeidet.

Vi har nå lagt frem våre forslag og vi håper regjeringen følger våre anbefalinger for en fornyet og offensiv mobbepolitikk. Vi må våge mer offensive grep, om våre barn og ungdom skal sikres en trygg skolehverdag. Vi har tillit til at våre politikere vil følge opp for å sikre at alle barn skal «høre til.