Det er lett å skjønne – og også støtte – fylkespartiets målsetting, for vi vet hvilken betydning det har for en landsdels nærings— og samfunnsliv å ha en direkte kanal inn til maktens sentrum.
Agderbenken har markert seg lite inneværende stortingsperiode. Det har nok sammenheng med at bare tre av de 10 tilhører regjeringspartiene. Med en rødgrønn regjering i flertallsposisjon hjelper det lite at benken er representert i gruppestyrene til Høyre, KrF og Frp. Benkens rikspolitiske innflytelse er sterkt begrenset.
Agder-fylkene har ikke plass i Stoltenberg-regjeringen. Vi må mer enn 40 år tilbake i tid for å finne den siste statsråden fra Sørlandet i en Ap-ledet regjering: kommunalminister Jens Haugland fra Kristiansand i Einar Gerhardsens siste regjering. En og annen statssekretær kompenserer ikke for den politiske innflytelse et regjeringsmedlem representerer.
I forrige stortingsperiode tilhørte seks av ni representanter på Agderbenken regjeringspartiene. I Bondevik-regjeringen 2001-05 var Ansgar Gabrielsen (H) statsråd og Jon Lilletun og Dagrun Eriksen henholdsvis parlamentarisk leder og nestleder for statsministerens parti, KrF. Landsdelen har knapt noensinne hatt så lett adgang til maktens sentrum. Lilletun var dessuten statsråd i Bondevik I.
Agder er tradisjonelt en borgerlig bastion, noe også sammensetningen på Agderbenken gjenspeiler. Ingenting tyder på at dette blir annerledes i neste stortingsperiode, og med tanke på politisk innflytelse, bør et borgerlig regjeringsalternativ være i landsdelens interesse.
Vi mener Peter Gitmark har både talent og format til å kunne bekle posisjoner med større innflytelse. Sørlandet fikk til fulle erfare i de to Bondevik-regjeringene hvor viktig det er å ha plass ved Kongens bord. En borgerlig regjering vil etter alt å dømme kunne gjøre veien kortere til en statsrådspost for en sørlending enn det en Ap-regjering kan.