Det er to måter å gjøre det på – enten ved å forlenge rullebanene eller båndlegge deler av eksisterende flystriper.
Det er dette siste som nå kan bli gjennomført på Kjevik, med det resultat at flytilbudet til befolkningen blir kraftig redusert. Det blir ikke lenger mulig å opprettholde chartertrafikken, og det øvrige rutetilbudet kan bli amputert.
Det verste av alt er at landsdelen selv må bære hovedansvaret for dette. Rett nok har politikerne i famlende grad forsøkt å få til forlengelse av flystripen, bedre lokaliteter for de reisende og ny atkomstvei. Men uten unntak er alle disse hel— og halvhjertede forsøk blitt møtt av bastante protester – der alle mulig rare påfunn er brakt til torvs. Og protestantene som er mer opptatt av gangdøra hjemme enn av regionens interesser, har i forbausende grad fått fritt spillerom.
Hadde politikerne stått på for Kjevik og landsdelens flyplass, hadde rullebanen vært utvidet for lengst, salamandere og sommerfugler til tross. Og bekvemmelighetene for de reisende hadde vært en ganske annen. Sammenlignet med andre flyplasser er Kjevik skremmende akterutseilt.
Politikerne som nå kommer vimsende og virrende ut av skapet og skriker mot Avinor, har trolig noen små poeng. Avinor har neppe vært enkel å bryne seg mot, men så har da sannelig dette statlig vesen hatt lett match med sørlendingene.
Nå vil de heller kjøpe Kjevik, etter eksemplet fra Torp. Det er ikke uten videre gitt at det vil fungere. De overser et fundamentalt poeng. I Vestfold har en samlet befolkning sluttet helhjertet opp om flyplassen og ivret for utbygging og forbedring. Selv om Kjevik blir privat AS, kan ikke erfaringene fra Torp uten videre kopieres. Salamanderkrigerne og nei-til-alt-folket er der fortsatt. De kommer seg nok på vingene – uansett.