Vi viser til oppslag i Fædrelandsvennen lørdag 19. september om «skolen hvor ingen vil slutte». Vi er glad for at skolen lykkes med dette, men vil innledningsvis presisere at frafall i videregående opplæring er et stort og sammensatt problem.
Videregående opplæring er knutepunktet mellom grunnskole og høyere utdanning, mellom ungdomsrollen og voksenidentitet, mellom skole og arbeidsliv. Videregående er på den ene siden et frivillig tilbud til alle, samtidig som det forventes at hele befolkningen gjennomfører videregående opplæring. Fullført videregående opplæring er nøkkelen både til arbeidslivet og inngangen til videre studier.
Det er en sammensatt utfordring å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. Gruppen som faller fra, er lite homogen. De siste års forskning har gitt oss noe kunnskap om årsakssammenhenger. Enkelte velger bevisst bort videregående opplæring, de starter i jobb eller velger andre ting. Vi vet også at mange elever starter på videregående med lave karakterer og stort fravær, og at deres motivasjon og muligheter for å fullføre på ordinært vis er svekket.
I all hovedsak skjer frafallet i videregående opplæring i tilknytning til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Andelen som avslutter før fullført opplæring, varierer imidlertid mellom de ulike programmene. Det er også stor forskjell på gjennomføringsgrad i fylkene våre, og det er langt flere gutter enn jenter som ikke fullfører.
En del kan forklares med forhold før elevene starter på opplæringen, og vi vet også at mange har lite kjennskap til fagene og egne forutsetninger for yrkesvalget før de begynner på opplæringen. Vi vet også at disse ungdommene stiller svakt både på arbeidsmarkedet og med tanke på senere studier.
Det må derfor være et nasjonalt mål at så mange som mulig når så langt som mulig. For å nå målet må myndighetene prioritere tiltak som legger til rette for dette.
Utdanningsforbundet mener at det bør utarbeides et nasjonalt «gjennomføringskart» som viser avbrutt opplæring i alle fylker.
Det er viktig at så mange som mulig skal få innfridd sitt førsteønske. Det er behov for et løft når det gjelder yrkesrettingen av undervisningen og oppgradering av utstyr og materiell. Et kontinuerlig fokus på å skaffe til veie lærlingeplasser er avgjørende. Det bør fastsettes kompetansekrav for rådgivere, og elever som starter på en yrkesfaglig utdanning må også møtes av lærere og instruktører med høy faglig og pedagogisk kompetanse. Slik er det ikke overalt.
Utdanningsforbundet mener også at en i sterkere grad må få fram lærerstemmen når det gjelder hva som kan gjøres for å få færre til å slutte i videregående opplæring. Lærere, og i særdeleshet kontaktlærere, er de som først møter elevene når de kommer til videregående skole, og lærerne er nærmest elevene i deres sosiale, personlige og faglige utvikling. Lærerne kjenner og ser elevene daglig, og de er i en posisjon som gjør det mulig å fange opp signaler og sette inn nødvendige tiltak.
Det finnes mye forskning og dokumentasjon på gjennomføring av videregående opplæring i Norge. Gjennomgang av forskningsrapporter viser at lærerne i liten grad har vært brukt som informanter i forskning, med noen få unntak. Utdanningsforbundet mener at mangel på lærernes erfaringer og vurderinger i forskningen kan innebære et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for viktige politiske beslutninger.
Mye av forskningen om frafall har dreid seg om å finne ut hvem som faller fra og hvorfor de gjør det. Forskningen etablerer et godt kunnskapsgrunnlag både når det gjelder å bli kjent med unge i gråsonen og unge som faller ut av videregående opplæring. Denne forskningen alene blir allikevel mangelfull som underlag for politiske beslutninger. Når lærernes erfaringer og vurderinger ikke er en del av det samme forskningsgrunnlaget, er det ikke gitt at de foreslåtte tiltakene vil fungere. I en viss grad spør fylkeskommunene om lærernes synspunkter, men forskernes kontakt med lærerne er nesten fraværende.
Utdanningsforbundet har spurt lærerne og har samlet svarene i en rapport som nylig er utgitt. Lærerne i denne undersøkelsen mener elevenes manglende motivasjon og faglige forutsetninger er de faktorene som i størst grad påvirker at elever ikke gjennomfører videregående opplæring.
Et klart flertall av lærerne i undersøkelsen støtter opp om Karlsen-utvalgets mange forslag for å redusere frafallet. Høyest svarprosent får forslagene om bedre yrkesretting, bedre rådgivning og karrièreveiledning samt større grad av fleksibilitet i strukturen.
Nesten alle lærerne fremhever tett oppfølging som viktig i kampen mot frafall. Samtale med elever er det tiltaket som flest lærere mener de har til rådighet for å følge opp enkeltelever. Veldig mange lærere gir uttrykk for at de savner mer tid for å følge opp den enkelte elev. Krav om mer tid konkretiseres i form av avsatt tid til elevsamtaler, økt ressurs til kontaktlærer eller færre elever per kontaktlærer. Andre forhold som kan bidra til tettere oppfølging er mer praksis, andre yrkesgrupper inn i skolen, bedre samarbeid og strengere krav til elevene.
På spørsmål om de tre viktigste tiltakene prioriteres arbeidet med å bedre overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole høyest. Mer praksis i form av alternative eller fleksible opplæringsløp samt tett oppfølging er de to tiltakene som følger nærmest.
Intensjonene i Kunnskapsløftet er å bevege videregående opplæring fra ord til handling. Å lytte mer til lærernes erfaringer og synspunkter, samt å involvere lærere i større grad med å utforme tiltak, vil etter vår mening være et viktig bidrag til handling.