Det bør være attraktivt å være toppolitiker. Våre fremste folkevalgte påtar seg et stort ansvar, og mange må forsake mye familiemessig når de drar til hovedstaden for å tale et partis og en regions interesser. Men som velgere og skattebetalere tar vi det for gitt at de folkevalgte holder seg pinlig nøyaktig til reglementet for økonomiske ytelser. Ikke minst siden de selv har vedtatt det. De siste dagers avsløringer kan tyde på at flere tidligere toppolitikere har brutt denne helt nødvendige tilliten.
Det var tirsdag det ble kjent at syv tidligere rikspolitikere, deriblant Tore Austad, skal ha fått utbetalt nesten seks millioner kroner for mye i pensjon. Det er viktig å understreke at de syv ikke er funnet skyldig eller dømt. Ennå gjenstår grundige undersøkelser for å fastslå hva som egentlig har skjedd.
Likevel er Riksrevisjonens rapport alarmerende. Fordi den peker på betydelige systemsvakheter. Først og fremst dreier dette seg om at viktige deler av pensjonssystemet på Løvebakken – i motsetning til alle andre – ikke er underlagt kontroll. Tvert imot er det opp til tidligere stortingspolitikere selv å innrapportere hvor mye de har tjent ved siden av pensjonen fra Stortinget.
Dette er uholdbart. En ekstern kontrollfunksjon bør snarest etableres, slik at det ikke hersker tvil om hvilke beløp som er rapporteringspliktige. Da vil man også unngå forklaringer av typen som flere av de syv tidligere toppolitikerne kom med i gårsdagens aviser. Enkelte trodde ikke «tilfeldige inntekter» skulle oppgis, andre mente kapitalinntekter eller godtgjørelser for lokalpolitiske verv ikke var en del av beregningsgrunnlaget for utbetaling av stortingspensjon.
I tillegg bør nivået på pensjonsutbetalingene til tidligere rikspolitikere med andre inntekter, reduseres. I dag kan en tidligere stortingspolitiker under 65 år heve pensjon på 431.640 kroner samtidig som vedkommende har andre inntekter på opp til dette beløpet. Mens en vanlig AFP-pensjonist maksimalt kan tjene 15.000 kroner i året før pensjonen reduseres.
Dette er skrikende urettferdig. Dagens folkevalgte bør straks iverksette tiltak som gjenoppretter folkets tillit til dets fremste ombudsmenn.