Den virkelighetsbeskrivelse som fremkommer er langt fra den som politikerne fortalte oss før etableringen av den store offentlige giganten NAV, en sammensmeltning av tidligere A-etat, trygdvesenet og kommunale, sosiale tjenester.
Det ligger i sakens natur at etableringen av en slik stor offentlig etat er krevende, både økonomisk og menneskelig. I en periode har sykefraværet i NAV vært et offentlig tema, ikke minst fordi de ansatte har følt avmakt i forhold til den omstilling og de krav som er stilt til alle de som arbeider i den nye etaten. Det er ikke det minste rart at de som er satt til å hjelpe andre som har problemer selv får vansker dersom arbeidsvilkårene ikke er normale.
Eksemplene i vår avis forteller om en etat som på langt nær er ferdig utviklet. Den er tydeligvis langt unna de mål som er satt i forhold til å hjelpe de som har krav på bistand.
Det som er mest bekymringsfullt er at NAVs manglende evne til å hjelpe, gi råd og bistå tidvis rammer personer som har mer enn nok med å stå i mot de problemer som utløser behovet for hjelp hos NAV. Det er uverdig at folk med behov for hjelp fra NAV ikke får den bistand de har krav på.
Samtidig blir det et paradoks at trygdedirektøren i Vest-Agder kaller de som har krav på hjelp fra NAV for kunder. I den normale oppfatning av dette ordet forventer vi service. Når det ikke foreligger noen muligheter for å skifte leverandør, slik kunder normalt kan gjøre med dårlige samarbeidspartnere, blir ordbruken nesten patetisk.
De som oppsøker NAV er i mange tilfeller mennesker i en sårbar livssituasjon. Det minste vi må kunne forlange er at NAV ikke forverrer deres tilværelse. Vårt samfunn kan ikke leve med NAV som en gigantisk, offentlig koloss som har til formål å hjelpe uten å klare det.