Fylkeskommunene vil få en ny oppgave i 2009. De utfordres av Kunnskapsdepartementet til å lage regionale forskningsstrategier som basis for å sette i gang regionale forskningsfond. Regjeringen bevilget i statsbudsjettet i høst 6 mrd. kroner til regionale forskningsfond. Avkastningen av dette som skal finansiere forskning, er beregnet til 285 mill kr. Det skal fordeles på 5-7 fond, Agder håper å kunne få ett av disse.
Regional forskningsfond kommer på tross av at den samme regjeringen har avlyst den store regionreformen som skulle komme i 2010. Med forskningsfond får vi likevel en ny aktivitet til fylkeskommunene som peker i retning av den form for regionalisering som man egentlig har droppet. Det er også interessant at igangsettingen av regionale forskningsfond utsettes fra 2009 til 2010. Dette begrunner departementet i et brev datert 26. november med at man trenger mer tid til å tilrettelegge for de nye fondene.
En annen lesning er at departementet er skeptisk til at fylkene skal gå inn i en slik oppgave.
Grunnen til departementets betenkeligheter kan nok settes i sammenheng med en generell skepsis fra nasjonale institusjoner til at forvaltning overføres til regionalt og lokalt nivå. Dette er i stor grad en underliggende konflikt mellom nasjonale og lokal oppgaver og perspektiver. Sentrale myndigheter ser seg selv som nasjonsbyggere og som forvaltere av de mer overordnede perspektivene. Konkret etterspør Kunnskapsdepartementet i forhold til regionale forskningsfond en avklaring av habilitet og kvalitet.
Slik vi ser det, er etableringen av regionale forskningsfond en gylden anledning for regionene og fylkene til å vise at de evner å tenke større perspektiver. Det er viktig at regional forskningsprioritering ikke blir en forhandling mellom etablerte grupper, slik regional politikk ofte er, men ser ut over dette. På Agder har vi Cultiva, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings— og kompetansefond som er fond av samme typen som de nye regionale forskningsfondene. Kanskje tiden er inne til å gjennomtenke erfaringene fra disse?
I brevet til fylkeskommunene skriver Kunnskapsdepartementet at fylkene må utarbeide en regional forskningsstrategi for å få tilgang til forskningsfondet. Det er ikke avklart hva en slik strategi er, så her ligger det til rette for nytenkning. Vi vil peke på tre utfordringer i utarbeiding av en regional forskningsstrategi.
En første utfordring er hva som skal forstås med forskning og utvikling i denne sammenhengen. Kunnskapsdepartementet skriver at fondene skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Skal det tolkes dit hen av hovedvekten legges på utvikling av produkter, tjenester og produksjons- og organisasjonsmåter i bedrifter og organisasjoner? Det vil si å prioritere næringsutvikling, innovasjon og raske resultater, som også tilsier et nært samarbeid med Innovasjon Norge.
Eller skal hovedvekten legges på mer grunnleggende forskning og langsiktig kompetanseutvikling i bedrifter, organisasjoner og kunnskapsmiljøer? Det vil bety økt samspill mellom regionale aktører som er opptatt av å utvikle og utnytte forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsdepartementet kan forstås slik at fondene skal støtte både innovasjon og utvikling av forskningsmiljøer, men en avklaring av hvor hovedvekten skal ligge er viktig. Det er ikke minst viktig for Agders del der studier viser at mange bedrifter er innovative og konkurransedyktige uten særlig forskningsinnsats, men har lyktes ved hjelp av praktiske kunnskaper og stor erfaring. Et spørsmål er hvor holdbar en slik strategi er fremover.
En annen utfordring omfatter hva som skal være et regionalt ansvar og hva som skal være et nasjonalt anliggende i forskningspolitikken. Norges forskningsråd har et bredt sett med innsatsområder og typer av forskning som regionale fond skal samordnes med og supplere. Forskningsrådet sørger for nasjonal konkurranse der kvalitet og relevans er i sentrum ved vurdering av søknader. Samme krav skal stilles til regionale fond. Men hvordan skal en sikre at regionale fond ikke blir kretsmesterskapet for prosjekter som ikke har kvalitet til bli med i forskningsrådets programmer? Og hvordan kan en på regionalt nivå sikre kvalitet og relevans på prosjekter uten å støtte kun de som likevel hadde oppnådd støtte fra nasjonale midler? Hva skal med andre ord de regionale fondene tilføre i tillegg til det nasjonale nivået?
Etter vår mening tilsier det at regionene må finne fram til nærings- og fagområder som kan videreutvikle eller bygge unik forskning- og utviklingskompetanse på internasjonalt nivå. Hvilke fagområder snakker en da om på Agder? Det er også et spørsmål hvordan en skal finne fram til disse uten at de allerede sterke og profilerte miljøene får all oppmerksomhet. En bør drøfte hva Agder skal leve av om 10, 20, 30 år og hva som er det sentrale kunnskapsgrunnlaget for fremtiden. Den senere tids finanskrise burde ha lært oss viktigheten av at ikke alle samfunnsaktiviteter henger seg på «de siste trender».
Vår siste utfordring omfatter hvordan en kan sørge for at regionale forskningsfond ikke kun støtter regional forskning. Studier viser at internasjonalt konkurransedyktige, norske næringsmiljøer først og fremst samarbeider med de beste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene. Det samme kjennetegner gode forskningsmiljøer, kontaktene går ut av regionene heller enn mellom aktører i regionen. Konkurransestyrke skapes gjennom å være klar over sine unike egenskaper, men bygge disse også gjennom å delta i utfordrende, globale kunnskapsnettverk.
Hvordan kan regionale forskningsfond ta hensyn til at den mest nyttige forskning for regionen i mange tilfeller utføres av aktører utenfor regionen? Ett svar er å bygge nok mottakerkapasitet i regionen til at regionale aktører blir attraktive partnere for de beste på regionens satsingsområder, og slik at regionen kan utnytte ny kunnskap utenfra.
I løpet av 2009 må fylkeskommunene klare å overbevise nasjonale myndigheter om at de er skikket til å forvalte forskning. Det handler om å vise evne til å tenke utover konkrete, dagsaktuelle forvaltningsoppgaver. Utarbeiding av en regional forskningsstrategi krever avklaring av hva forskning er og hva forskning kan bidra til på regionalt nivå. Forskning skal ikke kun være instrumentell i å frembringe for eksempel ny produkter. Forskning handler i stor grad om den ukjente fremtiden. Forskning er ikke problemløsning innenfor noe vi allerede vet, men grunnleggende sett å stille kritiske spørsmål ved etablerte forestillinger.