På noen felt lyktes dette. Men på viktige områder som regjeringsspørsmålet og EU-saken er det et forvirrende bilde som fremstår av Venstre.
Utsendingene brukte landsmøtehelgen i Stavanger til å rendyrke Venstres profil på miljøområdet og som et liberalt parti. På disse feltene fremstår Venstre som gjenkjennelig og tydelig for folk flest. Også i kampen mot byråkrativeldet og for bedre betingelser for småbedrifter og gründere er Venstre skarpt profilert.
EU-saken var på forhånd ansett som det største spenningsmomentet. Det er ingen tvil om at partiet etter landsmøtet lever vel med intern uenighet her. Men det gir et uklart signal utad når partileder Lars Sponheim etter å ha tvilt seg fram til et ja-standpunkt, samtidig presiserer at han ikke vil stemme for medlemskap i neste stortingsperiode.
Venstres største problem vil likevel komme når velgerne spør hvordan partiet vil få gjennomslag for sin politikk. For landsmøtet stadfestet at Venstre ikke vil regjere sammen med Frp. Partiet vil heller ikke støtte en rødgrønn mindretallsregjering eller en ren Ap-regjering. Men samtidig gjorde partileder Lars Sponheim det klart at han heller ikke vil regjere med KrF og Høyre hvis ikke de tre partiene til sammen får betydelig større oppslutning enn i dag.
I sum fremstår Venstre etter landsmøtet som et parti uten en klar strategi for å komme i regjering etter høstens valg. Det er i og for seg prisverdig å fokusere på de politiske sakene, men all erfaring tilsier at ukene fram mot valget vil bli mer og mer dominert av spørsmålet om hvem man vil samarbeide med for å få sakene gjennomført. For et parti som balanserer på sperregrensen kan uklarhet i samarbeidsspørsmålet være særlig kritisk.
Som alle andre partier bør Venstre ha et klart svar til velgerne på følgende spørsmål: Hvilken regjering får jeg ved å stemme på dere? Det har Venstre ikke i dag.