Skole pleier å være et av de viktigste temaene i enhver valgkamp. Bare sjelden har man nevnt skolebibliotek. Det er merkelig, siden bibliotekene er kunnskapsbanker, i skolene som i samfunnet for øvrig. Tradisjonelt har bibliotekene vært en kilde til hygge og nytte. I dagens informasjonssamfunn gir bibliotekene også opplæring i hvordan man hensiktsmessig søker informasjon og hvordan man skal forholde seg kritisk til den.

Norske elever har gjort det dårlig i internasjonale tester på lesing og regning (PISA og PIRLS). Ifølge Joron Pihl og Ingebjørg Tonne, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo, har spesialundervisning og individuelt tilpasset opplæring ikke hatt den ønskede virkning. I et debattinnlegg i Aftenposten skriver de at sosiale og kulturelle forskjeller fortsatt er årsak til ulike faglige prestasjoner. Store internasjonale studier, for eksempel fra innvandrerbydelen Rinkeby utenfor Stockholm, viser at skolebiblioteket kan spille en viktig utjevnende rolle.

Elever lærer – naturligvis – på ulike måter. Og kunnskapen fester seg best når man kan ta ulike læremidler i bruk. I skolebiblioteket bør det være forskjellige medier som tidsskrifter, lydbøker, filmer og Internett, og det bør være ulike sjangere som romaner, tegneserier, dikt og fagbøker – selvfølgelig alt fra lettlest til ekspertnivå. Skjønnlitteratur kan nemlig være en utmerket vei til bedre karakterer, også i realfag og samfunnsfag. Vi må heller ikke glemme at et velutstyrt bibliotek gir muligheter til at den enkelte får dyrke sine interesser og utvikle seg personlig.

Skolebibliotekets store muligheter gjenspeiles dessverre ikke i bevilgningene fra fylke og kommuner, ei heller med disponeringene på den enkelte skole. I 2007 kartla Møreforskning situasjonen ved landets skolebibliotek. Rapporten viste at elever i grunnskolen hadde tilgang til eget bibliotek i nesten samme grad som elever på videregående skole. Dekningsgraden var henholdsvis 87 % og 97 %.

Men i tilgangen til hjelp fra bibliotekar er forskjellen betenkelig. I landsgjennomsnitt var det bibliotekansvarlig i grunnskolen kun 5,4 timer per uke! Tilsvarende i videregående skole var 29 timer. Bak disse tallene skjuler det seg også store variasjoner fra skole til skole. Elever bør jo få et like godt tilbud, uavhengig av bosted.

Kunnskapsløftet (fra 2006) tok sikte på å styrke leseferdighet og -forståelse samt digital kompetanse. Lesing skulle utgjøre en større del av alle fag, ikke bare i norsk, og i tillegg skulle det være mer tverrfaglig arbeid. Skolebiblioteket skulle bli et naturlig arbeidssted på skolen, og lærere og skolebibliotekar samarbeide tettere.

Inntrykket vårt etter tre år er at lite har skjedd. Skolebibliotekarstillingene blir ikke utvidet, bibliotekarene får ikke mulighet til videreutdanning, og lærerne opplever både tidsklemme og reformtretthet. Men de prosjektene som har vært satt i gang, har gitt gode resultater. Elevene og lærerne har blitt mer oppmerksomme på bibliotekets muligheter.

I disse valgkamptider er det interessant å undersøke hva partiene sier om skolebibliotek i sine partiprogram. Vi i styret for Norsk Bibliotekforening i Vest-Agder har valgt de åtte største partiene. Rødt, KrF, Høyre og Frp nevner ikke skolebibliotek med ett ord. Både Ap og Sp bruker ordet «skolebibliotek», men later ikke til å ha noe konkret politikk. For biblioteksektoren generelt har Sp derimot et fyldig program.

Venstre og SV synes å ha et mest reflektert standpunkt til skolebibliotek.

Venstre skriver: «Et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. […]. [Venstre vil at] staten skal bidra med midler for å ruste opp og styrke folkebibliotek og skolebibliotek gjennom forpliktende opptrappingsplaner i tråd med Bibliotekreform 2014.»

I SVs program leser vi: «Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena og en kulturell arena. SV mener at skolebibliotekene må utvikles som sentre for læring. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. SV vil styrke skolebiblioteksatsingen som den rødgrønne regjeringen har igangsatt.»

Men det er kanskje ikke nødvendig å gi helt opp riktig ennå. 1. januar i år trådte «Program for skolebibliotekutvikling» i kraft. Med dette programmet bekrefter regjeringen skolebibliotekenes sentrale rolle i elevenes faglige utvikling og trivsel. Programmet skal vare i fire år og ledes av Universitetet i Agder. UiA ble valgt på grunn av sin mangeårige sterke kompetanse innenfor dette feltet. Skoler over hele landet kan søke UiA om prosjektstøtte for ett år. I Vest-Agder har Slettheia i Kristiansand fått pengestøtte.

Noen av de overordnede målene for programmet har vi allerede vært inne på: at skolebiblioteket skal være et knutepunkt i opplæringen, med ulike faglige innfallsvinkler samt å utjevne sosiale ulikheter. Dessuten skal lærernes (og den bibliotekansvarliges) kompetanse om bruk av skolebibliotek i opplæringen styrkes. Og skolene skal få støtte til å arbeide systematisk med å integrere skolebiblioteket i undervisningen. Det tenkes da særlig på elevenes leseferdighet og informasjonskompetanse.

Norsk Bibliotekforening i Vest-Agder støtter helhjertet opp om målsettingene i «Program for skolebibliotekutvikling». Håpet vårt er at prosjektene rundt om i landet vil vise hvilket potensial skolebiblioteket har til å styrke undervisningen. I neste omgang kan det føre til større bibliotekarstillinger. Men før det skjer, tror vi ikke på noe generelt og varig løft for landets skolebibliotek.