Forbundsleder Helga Hjetland sier til Dagsavisen at ved å lovfeste hvor store klassene kan være, bindes kommunene til å bruke mer penger på skole.
Det er ikke mer enn fem år siden Utdanningsforbundet ropte varsku om det faglige nivået blant lærerstudentene. Forbundet advarte mot at hver fjerde lærerstudent hadde så dårlige karakterer fra videregående skole at de ikke burde bli lærere. I en årrekke var det slik at alle søkere som hadde ståkarakter fra videregående kom inn på lærerutdanningen.
Med dette bakteppe er det underlig at Utdanningsforbundet er så kategorisk på at flere lærere må inn i skolen. Norge har allerede høy lærertetthet sammenlignet med mange andre land. Derfor burde Utdanningsforbundet være mer opptatt av kvalifikasjonene til lærere som allerede er i skolen enn å kreve en minstestandard for antall elever per lærer.
Norsk skole høster nå fruktene av slappe opptakskrav til lærerutdanningen gjennom mange år. Gode karakterer fra videregående skole er ikke nødvendigvis noen garanti for å bli en god lærer, men at elever får lærere som selv har store problemer med fag de underviser i, er uholdbart.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) offentliggjorde for tre år siden den mest omfattende evalueringen som noen gang er gjort av norsk lærerutdanning. Blant konklusjonene var et fremtidens norske lærere er faglig svake, de er dårlig motiverte og bruker stadig mindre tid på studiene.
Det betyr i klartekst at mange lærere som befinner seg i norsk skole i dag ikke er skikket for jobben. Dette vet også Utdanningsforbudet. Hvordan denne gruppen lærere forholder seg til etter— og videreutdanning kan en gjøre seg noen tanker om.
Kan hende trenger skolen flere lærere, men Utdanningsforbundet bør fokusere mer på lærerkvalitet. Læreren har en nøkkelrolle i skolen. Og gode lærere er en forutsetning for en god skole. Økt lærertetthet er et tiltak som vil koste mer enn det smaker. Et billigere – og også viktigere tiltak akkurat nå – er å øke kompetansen på de lærerne som allerede er i skolen.