I Min Kamp bemerker Karl Ove Knausgårds hovedperson at «Kristiansand var en handelsby, den hadde kremmersjel.» Og en annen handelsby — Bergen - utmerket seg i forhold til Kristiansand ved at «verden utenfor var inkorporert i den, den visste godt at den ikke var den eneste.» Hvordan står det da til med sjelen til Sørlandets viktigste aktør innenfor høyere utdanning, Universitetet i Agder (UiA), som har sin største campus i nettopp Kristiansand?
I iveren etter å profilere seg som et profesjonsuniversitet, har man nedprioritert disiplinfag som ikke har noe entydig karriereløp.
At også UiA preges av en kremmersjel, har vært åpenbart under det nåværende universitetsstyret. I iveren etter å profilere seg som et profesjonsuniversitet, har man nedprioritert disiplinfag som ikke har noe entydig karriereløp. Man har brydd seg mindre om universitetet som kulturbærer, og neglisjert dets rolle som samfunnskritisk og dannende institusjon - uttrykt for eksempel i en ideologisk motivert motvilje mot å tilby bachelorgrad i filosofi.
Denne tendensen viste seg igjen, da UiAs styre 26. november vedtok å legge ned bachelorstudiene i fransk og tysk. Grimstad-ordfører Hans Antonsen understreket i Fædrelandsvennen (21.11) fremmedspråkfagenes selvfølgelige plass i en institusjon som kaller seg et universitet og fikk støtte fra Andreas Raaum (26.11), tidligere ansatt ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo. Dessverre møter slike prinsipielle overveielser liten klangbunn hos UiAs ledelse og styre, i konkurranse med kortsiktige økonomiske og politiske hensyn.
For et universitet med kremmersjel, risikerer sentrale aspekter ved selve universitetsbegrepet - som for eksempel institusjonens universelle fordringer, og kritiske distanse til det omkringliggende samfunnet - å fremstå som fremmede anakronismer. Men det er ironisk at NHO - som ikke er ukjent med kremmervirksomhet - stadig understreker fremmedspråkenes viktighet for internasjonal handel. Man ville tro at et slikt argument ville vinne gehør i en region som prioriterer økonomisk utvikling, såfremt - jfr. Knausgård - den da ikke er så provinsiell at den overser den globale konteksten.
Kanskje er avisa villedet av styret til UiA: Universitetsdirektør Tor A. Aagedal siteres på at i «tysk og fransk har det ikke blitt tatt opp studenter på tre år, men det ble tatt opp studenter i år»
Fædrelandsvennen har tydeligvis ikke bitt seg merke i NHOs henstilling, og avisa er heller ikke oppdatert på språkfagenes opptakstall ved UiA og i skoleverket. I sin leder 28.11 kom avisa med foreldete opplysninger om opptak i fremmedspråkene, og 27.11 fremprovoserte universitetsstyrets vedtak følgende observasjon: «Fagene som nå legges ned, har hatt få studenter. I tysk og fransk ble det tatt opp til sammen ti studenter i år.» Dette gir inntrykk av at tysk og fransk til sammen bare har en håndfull studenter, der det riktige tallet er nærmere 60!
Kanskje er avisa villedet av styret til UiA: Universitetsdirektør Tor A. Aagedal siteres på at i «tysk og fransk har det ikke blitt tatt opp studenter på tre år, men det ble tatt opp studenter i år». Det riktige er at det i dette tidsrommet, 2010-13, ikke var tilbud om bachelorstudium i tysk og fransk, og dermed var det naturligvis ikke mulig å søke om opptak på disse studiene. Direktørens argumentasjon for å legge ned disse studiene preges ellers av en selektiv bruk av statistikk, ut ifra et ønske om å minimalisere studenttallene.
Sannheten er at av høyere utdanningsinstitusjoner her til lands er det bare NTNU, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Østfold som har flere tysk- og franskstudenter enn UiA. Dette viser at UiA nå seiler opp som et av de norske lærestedene der tysk og fransk står sterkest. I tillegg kommer et spanskstudium ved UiA med et solid antall studenter.
Hvorfor skal man kutte, gitt en slik utvikling? Direktøren hevder at man ved å fjerne enkelte «små» studier forbedrer kvaliteten i de gjenværende studiene. Men hvordan skal kvaliteten i tysk og fransk årsstudium kunne bli bedre ved at man stryker tilbudet om å studere bachelor i fagene? Økonomisk er det lite å spare ved kuttene: Undervisningen på de nå nedlagte studiene utføres av ansatte som uansett hever sin lønn fra UiA, og emnene som forsvinner har — ulikt de fleste emner ved UiA - ingen fast økonomisk tildeling. Saken dreier seg egentlig om symbolpolitikk, knyttet til Kunnskapsdepartementets forventning om at sektoren skal redusere antall studier. Med få ansatte, et foreldet rykte om at dette er fag som «sliter» (slik et medlem av UiA-styret formulerte det på møtet 26.11), og ingen åpenbar kremmerverdi i et snevert regionalt perspektiv, har fransk og tysk blitt ofret i et politisk spill.