Å bygge i høyden i Kvadraturen har noe gammeldags over seg. Høybygg var forrige århundres løsning på bymessige utfordringer, basert på datidens teknologi og sosiale tankegods.
Likevel er det denne løsningen som Kristiansands politikere nå synes å samle seg om. 15.000 beboere skal bo i Kvadraturen om et par tiår, en dobling og vel så det fra dagens antall. Det kom fram da ordføreren ledet en idésamling med over 140 deltakere, inkludert politikere, investorer og arkitektfirmaet Snøhetta tidligere i vinter.
Resultatet av møtet var skuffende: Hovedgrepet synes å være å fortsette å fortette og bygge i høyden, som før.I Kvadraturen har vi til nå Tinghuset. Og det snart ferdige Filadelfiabygget. Og boligblokka i kvartal 46. Og Caledonien. Og Handelens Hus. Og noen til. En rekke store «signaturbygg» her og der kan bli resultatet dersom kun tett og høyt er løsningen. Inkludert et halvt dusin ekstra høye hus på Jernbanetomta og på Lagmannsholmen.
Bygg en ny, flytende kvadraturdel i Vesterhavnen
Er dette virkelig den fremtidige løsningen for sentrum? Er det dette vi skal gjøre med Kristiansand for å gjøre byen spennende, trekke til oss mennesker, etablere nye arbeidsplasser og delta i verden?
Ikke alle som er opptatt av byutvikling mener at høyt og kompakt nødvendigvis er den eneste løsningen. Vi savner flere og mer spenstige tanker, ideer og debatt om hva som kan gjøres i stedet i et så stort design som en by. Og ikke minst hva man vil legge til grunn. Derfor fremmes nå tanken om å la Kvadraturen flyte mer utover i stedet for kun å strekke seg oppover, dersom målet er å vokse i sentrum.
Slik skal Kvadraturen få 15.000 beboere igjen
Ut med biler, inn med høyhus
Bygg en ny, flytende kvadraturdel i Vesterhavnen. En bydel som planlegges og bygges for og utover dette århundre — og der planene følges. Bygg et sentrum som lar Kvadraturen beholde og finpusse sitt særpreg, og som samtidig står for noe helt nytt: Noe som markerer Kristiansand i verden, både urbant, arkitektonisk, teknologisk, økonomisk, miljømessig og sosialt.
Hvorfor? Jo blant annet fordi utviklingen framover må langt sterkere enn til nå baseres på de felles utfordringene vi har og ser i vår tid, i det 21. århundre. Dette gjelder særlig i forhold til det grønne skiftet som vi er inne i nå, men også knyttet til utfordringer innen det sosiale og økonomiske området som vi vet vil komme også til oss.
Bygg et sentrum som lar Kvadraturen beholde og finpusse sitt særpreg, og som samtidig står for noe helt nytt
En ting er at vi må bygge sunnere for å møte klimautfordringene. Men vi må ikke nødvendigvis gjøre det ved å bygge høyere og tettere hovedsakelig i Kvadraturen. Lund, Grim og Eg er også sentrale områder, der en befolkningsøkning vil styrke utviklingen av arbeidsplasser og opplevelsesmuligheter i selve Kvadraturen like mye - og faktisk kanskje mer variert. Og det gjør også en ny kvadraturdel i Vesterhavnen, bare bedre.
Helt vilt? Nei, det er fullt mulig
Det er også særdeles utfordrende å skape gode sosiale utearealer og gateløp mellom høyhus i fortettede og kompakte bystrøk; altså plasser og steder som faktisk blir brukt — og uten at noen utelukkes, men heller inkluderes. Dette ble da også understreket av representanten fra Snøhetta som den viktigste utfordringen en tetting av Kvadraturen vil stå overfor. Tettere er altså ikke det samme som triveligere. Det må være levekraftig for å være bærekraftig. Det må være rettferdig plass til alle.
På tide å kurere høydeskrekken, Kristiansand?
- 11 etasjer er mildt sagt tafatt
Helt vilt? Nei, det er fullt mulig. Vi har teknologien og kompetansen som skal til. Vi er heller ikke de første som tenker og handler i en slik retning. Men vi vil bli de første som gjør det så tydelig at hele verden vil se til Kristiansand.
I Amsterdam holder man akkurat nå på å bygge en ny bydel, Ijburg, delvis på land og delvis på vann like utenfor sentrum. Ved sist årsskifte var 158 flytende bygninger reist og i bruk. I London er politikere nylig blitt enige om å utvide byen med en flytende bydel i Royal Victoria Docks.
En rekke sosialt engasjerte urbanister og arkitekter verden rundt arbeider nå med tanker om å utnytte rimelige offentlige arealer til vanns framfor fortetting av dyre privateide sentrumsarealer på land. Noen for å løse slumproblemer, som i Lagos, og andre for å kunne møte utfordringene i det 21. århundret bedre, som i IJburg og i London.
En helt ny bydel
Også i Norge skjer dette. ØKAW arkitekter i Oslo utarbeidet i 2013 ideskisser for betongnæringen som viser hvordan nettopp Oslo kan vokse utover til vanns. De viser en flytende bydel med kontorer, servicetjenester, parker og boliger i flere etasjer: Enheter som kan kobles sammen og skape nye bærekraftige og fleksibel bysamfunn nært knyttet til annen infrastruktur. Selv har Kristiansand mye komplementær kompetanse på området i Randesund og på Andøya. Kortreist byutvikling kalles det.
Selv har Kristiansand mye komplementær kompetanse på området i Randesund og på Andøya. Kortreist byutvikling kalles det.