Den intense debatten viste at politikernes tålmodighet med festivalen er tynnslitt. Mange har allerede fått nok. Bystyret er delt omtrent på midten i synet på Quart, og flertallet for forslaget om å slette enda et millionlån satt langt inne. Det forteller noe om forholdet til festivalen at bystyret i samme møte vedtok aldri mer å hjelpe Quart. Selv om vi vet at i politikken trenger ikke absolutter å være evigvarende.
Flertallets argumenter for enda en gang å kaste ut en økonomisk livbøye, er ikke vanskelig å skjønne. Quartfestivalen er viktig både kulturelt og økonomisk for Kristiansand. Hvert år genererer festivalen mange titalls millioner kroner i omsetning for byens hoteller, restauranter og handelsstand. Ungdom strømmer til i titusentall. Quart er dessuten et varemerke som setter byen på det nasjonale og internasjonale underholdningskartet.
Samtidig er det ikke vanskelig å ha forståelse for mindretallets mistro. Quart har vært et pengesluk av dimensjoner. Bare de tre siste årene har festivalen fått økonomisk nødhjelp på 37 millioner kroner fra bykassen, Cultiva og Kristiansand Næringsselskap (KNAS). Quart har gang på gang fått særbehandling — på bekostning av andre gode formål.
Etter den siste redningsaksjonen må det være et krav at Quart klarer å stå på egne økonomiske bein i fremtiden. I midten av oktober overtok et nytt festivalstyre. Det har fått en best mulig start og kan begynne med blanke ark. Heretter må Quart sette tæring etter næring og holde kostnadssiden under streng kontroll.
Nå var ikke opptakten til bystyremøtet onsdag særlig tillitvekkende. Den grundige gjennomgangen av fremtidsplaner, budsjett og regnskap politikerne var lovet på forhånd, viste seg å være svært mangelfull. Vi velger å tro dette var en arbeidsulykke, og at Quart-styret griper sjansen det nå har fått og viser seg tilliten verdig.