Regionene er tenkt å erstatte de nåværende fylkeskommunene. Det har etter hvert blitt en felles erkjennelse av at fylkesreformen fra 1975, da vi fikk direkte valg til fylkestinget, har vært en gedigen fiasko. Den har for det første manglet en demokratisk legitimitet. De færreste velgere har hatt noe forhold til fylkeskommunen som folkevalgt organ. I flere fylker var valgdeltakelsen ved fylkestingsvalget rundt 50 prosent i 2003. For det andre har fylkeskommunen etter hvert blitt et tomt skall uten politisk eller administrativt innhold. Og den tyngste oppgaven den hadde, planlegging og drift av sykehusene, skjøttet fylkeskommunene så dårlig at staten måtte overta ansvaret.

For ikke å gjenta fiaskoen, må regionene fremstå med en helt annen politisk og administrativ tyngde enn fylkeskommunene. Det betyr i så fall at regionene bør være så store at de kan bære tunge samfunns— og velferdsoppgaver på egen kjøl. Og ansvaret for disse oppgavene må Stortinget være villig til å delegere til regionene. Det er her den største utfordringen vil ligge.

For hvis regionene verken blir store nok eller gis meningsfulle og viktige oppgaver, pakker man bare de gamle fylkeskommunene inn i ny innpakning. Det er dette Høyre og Fremskrittspartiet frykter når de går inn for å fjerne et regionalt mellomnivå.

Og skal vi tolke kommunalminister Åslaug Haga er berget i ferd med å føde en ny mus. Hun satser på frivillighet i den prosessen som skal fusjonere dagens fylkeskommuner. Hun åpner opp for at antallet regioner kan bli langt flere enn de syv som Kommunenes Sentralforbund har anbefalt. Og hun har tatt til orde for at regionene kan nøye seg med å overta ansvaret for miljøvern og landbruk.

Da lager man en konstruksjon som står på tynnere ben enn fylkeskommunene etter reformen i 1975. Om den i det hele tatt lar seg stable på bena.

I mellomtiden lever Norge bra med det som i realiteten er en to-nivå-forvaltning. Med en kastrert fylkeskommune som i politisk og administrativ sammenheng er blitt en nullitet, mens en aktiv stat og oppegående kommuner styrer landet.

Dagens situasjon er kanskje det beste beviset på at Høyre og Frps forvaltningsmodell fungerer.