Posisjonering av politiske partier

Det varierer alt fra det konservative til det mest ekstreme når vi kommer til sosialisme.

Tidligere professor Stein Rokkan mente at vi kan kategorisere meningene i befolkningen på to måter: Enten numerisk ved at flertallet avgjør, eller korporativt ved at markedskanalene og organisasjonene avgjør hva som skjer hvor og når og at man tar beslutninger og standpunkter som reflekterer viljen i befolkningen til ulike problemer og saker.

Det mest kjente utsagnet til tidligere professor Stein Rokkan er at stemmene teller, mens ressursene avgjør. Flertallet bestemmer i ulike saker, men om vi har kompetanse, personer, penger og erfaringer, det må vi ta stilling til.

Norge har typiske politiske partier som nasjoner flest. På høyresiden har vi partiet Høyre der filosofien er å forandre for å bevare. Det betyr at man ikke er opptatt av å forandre så meget i det norske samfunnet. På den andre siden har vi sosialistene. De ønsker mange forandringer, og at arbeiderklassen og den øverste sosiale klassen, skal ha samme muligheter og samme lover og regler. Proletariatet i alle land skal forenes og likestilles. Sosialistisk venstreparti (SV), Rødt, Venstre og Fremskrittspartiet (Frp) er mest typisk for dette.

Dessuten har vi mellompartier som Kristelig folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp), De grønne og Arbeiderpartiet (Ap). Dette er partier som mener at vi må bevare ytringsfriheten, religionsfriheten og den bærekraftige utviklingen av ressursene. Landskapet bør ikke ødelegges, men det bør være dyrkbart og mest mulig grønt.