Det jeg har påpekt er at Barneombudet har gjort omskjæringssaken til en kampsak helt fra hun ble utnevnt i ombudet. Jeg har heller ikke ytret meg om at det burde hun ikke. Jeg bare konstaterer at slik er det!

Rituell omskjæring

Sissel Ekeblad Andersen, som skriver om saken i avisen 28. januar, påstår at jeg er lettere oppgitt over at Anne Lindboe engasjerer seg i diskusjonen om rituell omskjæring, uttaler seg om mitt følelsesliv som hun ikke kjenner. Men jeg kan opplyse at jeg ikke er oppgitt over Barneombudets engasjement.

Det jeg har etterlyst er balanse i den vitenskapelige dokumentasjon vedrørende alle sider ved omskjærelse av gutter. Og det er her Barneombudet etter min mening svikter når hun ensidig trekker frem eksempler som taler imot denne form for omskjæring. Og nå gjør S.E. Andersen det samme.

Religionsrituale

Religionsrespekt skal vi ha fordi dette er nedfelt i lovene. Hvis f.eks. det jødiske religionsritualet om omskjæring av en gutt på den 8. levedag, ble nektet av norsk lov, ville dette resultere i jødeutdrivelse fra Norge! Og det vil vi vel ikke? Men nå er det heldigvis åpnet adgang til at norsk helsevesen også skal kunne utføre det operative inngrepet. Det burde være i legestandens egen interesse å oppfylle denne tjeneste for de få guttene det gjelder.

Langt mer provoserende er det når S.E. Andersen trekker inn å «godta» lovbrudd: nemlig omskjæring av piker, som er noe ganske annet, nemlig kjønnslemlestelse. Det er forbudt i Norge og det er straffbart. Dette er en sak som skal ligge under politiet og domstolen, også overfor de som sender pikene hjem på «ferie».

Hadde det vært tak i barneombud Anne Lindboe, så hadde hun straks grepet inn mot kjønnslemlestelsen av piker og gjort Norge til et foregangsland her!

Dette burde Barneombudet ha som en kampsak!

Med dette anser vi denne debatten for avsluttet. Red.