De vellykkedes kirke

Den norske kirke er blitt for akademisk og støter folk fra seg, mener leder av Domkirkens menighetsråd Kjetil Drangsholt. Han er dypt bekymret for kirkens fremtid og frykter den kan komme til å forvitre hvis den ikke i større grad evner å inkludere folk fra alle samfunnslag. Drangsholt hevder at folk flest ikke kjenner seg igjen i møtet med kirken, og tror dette er årsaken til at mange troende foretrekker frimenigheter hvor det er mer uformelt og folkelig. Han mener folk finner en likeverdighet i frimenighetene som de ikke opplever i Den norske kirke.

Det er svært alvorlige bekymringer Drangsholt setter ord på, og situasjonsbeskrivelsen er langt fra god i lys av at kirken i disse tider forbereder seg på et skille fra staten.

I dagens avis sier biskop Olav Skjevesland at han opplever det som et paradoks at den norske statskirken er blitt de vellykkedes kirke. Han innser at lederskapet ikke speiler menigheten, og legger ansvaret på systemet, som han mener legger opp til at folk nesten må ha akademisk bakgrunn for å gli inn. Det kan fort bli kjølig og for lite som berører og beveger, slår biskopen fast. Dette er dystre ord fra kirkens øverste leder i vårt bispedømme.

Spørsmål om demokrati og deltakelse har vært framme kontinuerlig siden prosessen startet med å skille stat og kirke, og den har avdekket et ikke ubetydelig demokratisk underskudd i kirken.

Ved valgene til menighets— og bispedømmerådene i 2009 og 2010 deltok bare ca. ti prosent av medlemmene, og ytterligere ti prosent av stemmesedlene ble forkastet fordi ordningen var for komplisert. En undersøkelse gjengitt i Vårt Land viser også at to av tre kirkemedlemmer ikke kjenner navnet på biskopen sin, og mange vet heller ikke hvilket bispedømme de bor i. Det får gjenvalgt kirkerådsleder, Arne Lindø, til å konkludere med at kirken erfaringsmessig vet at en stor del av kirkens medlemmer ikke lar seg engasjere av kirkelig arbeid og kirkelige spørsmål. Heller ikke det er særlig offensivt.

I Vårt Land slår kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden fast at kirken ser ut til å være usikker på sin fremtid, at den sliter med å definere både den og sin rolle.

Det er bare å slå fast at kirken har store utfordringer framfor seg dersom den skal leve opp til ønsket om å være en reell folkekirke.