Lederen 07.09.2016 har overskriften:«Kontantstøtten i spill». Ærlige pedagoger og barnepsykologer sier ut fra sin fagkunnskap at barn ikke bør gå i barnehage før de er to til tre år gamle. Det er fordi tilknytningsfasen, som er fra barnet er fra ca åtte til tyve måneder, er så viktig for personlighetsutvikling. Det er grunnlaget for psykisk helse for resten av livet.
Separasjonsfasen
Det er viktig at den primære omsorgspersonen, som vanligvis er mor, er tilgjengelig også ved utgangen ev denne fasen som kalles separasjonsfasen. Om far er hjemme med barnet etter at far og barn har fått et godt forhold, går det også bra, så sant mor treffes i løpet av dagen. Barnet bør kunne snakke før det begynner i barnehagen, for å kunne utrykke hva det opplever og hva det føler. Barnepsykolog Lars Smith ved Universitetet i Oslo er ett eksempel på en som understøtter det som er sagt her.
Når Kristelig folkeparti går inn for kontantstøtte til ett— og toåringer, snakker de bare om at den enkelte familie skal kunne velge at mor eller far er hjemme. Jeg savner at de begrunner det faglig. Uansett er kontantstøtten et virkemiddel for at barn skal få dekket de nevnte fundamentale behovene. Dette er igjen svært lønnsomt for samfunnet fordi det er en viktig faktor i forebygging av psykiske skader, rusmisbruk, kriminalitet og ekstremisme.Det er snakk om relasjonsskader. I dag er derfor relasjonsterapi et sentralt fenomen. Det er nødvendig i helt dysfunksjonelle familier der verken far eller mor har hatt god nok relasjon til barnet. Rusmisbruk og psykiske problemer hos foreldrene kan ha de samme årsakene slik at problemene går i arv. I mange slike tilfeller kan barn trenge å komme i fosterhjem.
Stabile omsorgspersoner
Et symptom på at problemene er utbredt, er det store behovet for å bli sett som så mange snakker om. Har en fått dekket sine behov for tilknytning og tilhørighet til stabile omsorgspersoner i tidlig barndom og tilknyttet en eller flere grupper i ungdomsårene, vil en ikke ha dette narsissiske behovet. Er flere uheldige forhold med i bildet, kan det føre til en alvorlig narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Helsehjelp ved store og mindre psykiske problemer, rusomsorg, barnevern og fosterhjem koster penger fra«velferdskassa». Derfor er det mer lønnsomt for den enkeltes psykiske helse og for samfunnet at en av foreldrene er hjemme ett år lenger med hvert barn. Har man tre barn, så er det snakk om tre til fire år. Undertegnede er dårlig på samfunnsøkonomi, men sett i et helhetsperspektiv må da tom. kontantstøtteordning være lønnsomt?