Vi er vant til at våre toppolitikere kan bevege seg fritt i det offentlige rom uten å frykte for sin egen helse. Dette bildet er i ferd med å endres. Når trusler om vold fører til at deres bevegelsesfrihet innskrenkes, er det grunn til å rope varsku.
Årsaken til den uheldige utviklingen er sammensatt. Men politikerne har selv et ansvar for å holde seg innenfor rimelighetens grenser. Vi skal ha friske diskusjoner, men personangrep vi har sett eksempler på, bidrar til å legitimere en slik måte å opptre på. Mediene må også ta selvkritikk. Hvis vi er opptatt av et saklig ordskifte, må vi ikke fremme sjikane, hets og mobbing. Flere politikere har ytret frykt for en skitten valgkamp. Muligheten for både politikere, medier og andre er nå til stede for å sette en standard som gjør at ting ikke utarter.