I Dagbladet søndag slås det fast at en mørkemann overtar som partileder etter det ekstraordinære landsmøtet i Bergen 23. januar. For Høybråten er forkynner i en misjonsmenighet, er imot abort etter voldtekt og har bønnekapell på stabburet hjemme. Bondevik skal selv — riktignok i en spøkefull tone - ha kalt Høybråten «puritaneren fra Nesodden». Med Høybråten som partileder ser det ut til at KrF tar et oppgjør med den linjen som løftet partiet til historiske høyder ved stortingsvalget i 1997. Valgerd Svarstad Haugland forsøkte å modernisere KrF, og var såpass frisk - sett med KrF-øyne - at hun innrømmet at hun drakk vin. Dette falt nok mange av kjernevelgerne tungt for brystet, men samtidig festet det seg et inntrykk av at «du trenger ikke være kristen og i avholdsbevegelsen for å stemme KrF».Vi kjenner Svarstad Hauglands endelikt som partileder. I høst loset hun KrF til et historisk dårlig valgresultat, og nå er det tydelig at mange i KrF vil tilbake til fremtiden. Med Høybråten i førersetet blir de tradisjonelle kristne verdiene satt i høysetet, og han fremstår så verdikonservativ at de som har fått nok av «Valgerd-effekten» blir fornøyd. Men om Høybråten vil appellere til nye velgergrupper, er et helt annet spørsmål. Høybråten har som helseminister klart å skaffe seg image som både moralist og mørkemann. Han mener homofilt samliv er synd, og at abort burde vært forbudt. Og han er arkitekten bak verdens strengeste røykelov. Det bildet Høybråten har bidratt til å tegne av seg selv, bekymrer tydeligvis også statsministeren. For i Aftenposten lørdag rykket han ut med forsvar av Høybråten, og avviste at han er konservativ. Bondevik uttalte at Høybråten «kjenner en sterk forpliktelse på partiets kristne verdigrunnlag, men det må ikke brukes mot ham». At statsministeren føler seg tvunget på banen for å korrigere inntrykket av Høybråten som moralist, er oppsiktsvekkende. Det forteller mer enn noe annet om problemene den kommende partilederen har når det gjelder kommunikasjonen med omverdenen. Selv i KrF-kretser betraktes Høybråten som svært konservativ, blankpolert og glatt. Mange tviler på om han er rette mann til å snu nedgangen partiet opplever. Ankepunktene er også at Høybråten mangler karisma og medieappell, og at han derfor umulig kan nå ut til de store velgergruppene. Vi har tidligere på denne plass ment at Jon Lilletun burde bli den nye anføreren i KrF. Han har trukket sitt kandidatur, angivelig fordi han vil bruke mer tid på familien. Det er beklagelig for KrF og landsdelen at Lilletun ikke tar opp kampen. For han har de egenskapene Høybråten synes å mangle.