Partiet får 3,5 prosent oppslutning, og er under sperregrensen. Nedturen er oppsiktsvekkende med tanke på det som har skjedd på den politiske arenaen denne sommeren.
EU-motstanden er stigende, og det er igjen nei-flertall. Det har vært stort fokus på WTO-avtalen og de dramatiske konsekvensene for norsk landbruk. Dessuten har regjeringsalternativet med Sp, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fått bred omtale. Men ingen av sakene har gitt uttelling for Sp. Partiet har heller ikke klart å fange opp misnøyen med regjeringens distriktspolitikk og økonomiske hardkjør overfor kommunene.
Senterpartiet har vært uten innflytelse i denne stortingsperioden, og har havnet i glemselen. Det er for det meste selvforskyldt. Sp torpederte på egen hånd mulighetene for et videre sentrumssamarbeid på landsmøtet et halvt år før valget i 2001. Landsmøtet foreslo endringer i kontantstøtten, KrFs hjertesak. Det ble også bebudet en mer restriktiv linje overfor kristne privatskoler, og landsmøtet vedtok å gå inn for å gi homofile samme rettigheter som heterofile par ved adopsjon. Dette var markeringer i direkte konfrontasjon med KrFs verdisyn.
Sp-leder Åslaug Haga mener nå å ha funnet suksessformelen for å bringe partiet ut av skyggenes dal. Men foreløpig har hun problemer med å overbevise de tradisjonelle Sp-velgerne om at samarbeid med Ap og SV er løsningen. Mange stiller spørsmål ved hva Sp kan utrette i en slik regjering. Særlig hvis det blir et Sp av mikrostørrelse som inntar Stortinget neste høst.
Et drøyt år før valget konstaterer vi at Sp er i strid med seg selv. Høyrekreftene i partiet har vanskelig for å svelge et samarbeid med Ap og ikke minst SV. Det gjør det ikke enklere at bakgrunnsmaterialet for meningsmålingen viser at Sp også lekker velgere til nettopp SV.
Et samarbeid med Sp blir neppe uproblematisk for Ap og SV. Det viser erfaringene fra tidligere regjeringer partiet har deltatt i. For Sp har vært en permanent urokråke i norsk politikk siden det fikk smaken på regjeringsmakt på 1960-tallet. Det kan fungere godt som indremedisin i partiet. Men det kan fort bli anstrengende for de partier det samarbeider med dersom sololøpene blir for mange og uforutsigbarheten for stor.