Slik uttrykker direktør Erlend Høyersten seg om sommerens dristigste prosjekt ved Sørlandets Kunstmuseum.

Bakgrunnen er en erotisk happening på kunstmuseet i juli. Mange hundre mennesker var til stede. Publikum ble invitert til å kaste klærne og delta. Mange fulgte oppfordringen, og viftet med dildoer og våpen. Det som foregikk, er foreviget på en 22 minutter lang video, som vises i forbindelse med utstillingen som er åpen nå.

Andre får ta seg av anmeldelsen av happeningen. Vi konsentrerer oss om direktørens «at dette kunne finne sted i Kristiansand». Høyersten og en del andre synes å ha en agenda hvor hensikten er å provosere noe de oppfatter som den konservative delen av Sørlandet. Spørsmålet er om en slik oppfatning har noe med virkeligheten å gjøre.

Hvilket sørland er det de henvender seg til? Er det multikulturelle Kristiansand med over 120 nasjonaliteter fra alle verdenshjørner? Hvis de mener Kristiansand og Sørlandet er som for 50 år siden, er det på tide å våkne opp. Å skape et bilde av en erketypisk, gammel og konservativ sørlending i 2004, blir for banalt. Det kan sikkert finnes noen igjen som kan passe til beskrivelsen, men virkeligheten er at vi befinner oss i et landskap som er ganske så sammensatt og variert.

Det er mulig at god kunst utfordrer, irriterer og skaper debatt. Men alle uttrykksformer som skaper debatt og vekker oppsikt er ikke nødvendigvis kunst. Det blir feil å tro at alt som er progressivt og ekstremt, er kunst, selv om det overrasker eller provoserer aldri så mye. Hvis det er kunsten som er det viktigste, må vel poenget være å vise den fram, uansett hvem sørlendingen er eller måtte vise seg å være.

Torbjørn Urfjell, SV-er og leder i kulturstyret i Kristiansand, var en av dem som valgte å delta i happeningen på kunstmuseet i sommer. Han fortalte til Fædrelandsvennen i går at så mange hadde fordømt prosjektet på forhånd at han ville vite hvordan det var å være med i en slik setting.

Urfjells valg skal vi ikke legge oss bort i, men for oss fremstår det han gjorde som tåpelig og pinlig. Det er betimelig å spørre om deltakelsen bidrar til å skape tillit til politikere. Eller om folk oppfatter at de har med en posør og ekshibisjonist å gjøre snarere enn en folkevalgt. Urfjell er opptatt av mange viktige politiske saker, som han gjerne vil ha stor oppslutning om. Vi tror ikke det han var med på vil gjøre det lettere for ham å samle denne støtten.