Ja, i Agders historie er det et enestående dokument styringsgruppen la fram sist fredag, som anbefaler at agderfylkene samles til ett rike. Et dokument som ikke kunne ha blitt konsipert for så sent som et år siden.

Ikke minst tjener det Aust-Agders representanter til ære at de har vist konstruktiv vilje til å arbeide fram mot en fylkesfusjon. Det gjelder først og fremst fylkesordfører Oddvar Skaiaa og fylkesvaraordfører Laila Øygarden, som sammen med Arendals ordfører, Torill Rolstad Larsen, har frontet fusjonsarbeidet i øst-fylket. For det er i Aust-Agder, og spesielt Arendal, en nærmest frenetiske motstand mot en fylkesfusjon har hatt sine dypeste røtter gjennom generasjoner.

Det skal derfor en god porsjon politisk mot til å stå opp og utfordre museumsvokterne i Arendal, slik de nevnte Aust-Agder-politikerne nå har gjort. De har høstet politisk storm og det vil de trolig fortsatt gjøre i det snevre politiske miljøet rundt Pollen i Arendal. Derfor er dette et djervt stykke politisk arbeid som påkaller respekt.

At Arendal stikker av med de fleste arbeidsplassene bør være lett for Kristiansand og Vest-Agder å avfinne seg med. Det er den politiske omkostningen ved fylkesfusjonen. I gavnet vil Kristiansand bli regionhovedstaden. Det vil ikke plasseringen av noen offentlige arbeidsplasser rokke ved.

Vi har imidlertid tidligere advart mot den funksjonsfordeling det legges opp til mellom Arendal og Kristiansand. Når fylkesadministrasjonen og den fremtidige regionadministrasjonen legges til Arendal, er det til maksimal ulempe for Agders befolkning som administrasjonen skal betjene. Det er fylkes— og regionadministrasjonen publikum vil ha det næreste forhold til. Fylkesmannsembedet og de statlige institusjoner som er foreslått lagt til Kristiansand, er i mindre grad publikumsrettet.

Dermed har man skapt en større avstand mellom fylkesadministrasjonen og befolkningen i vestre del av Vest-Agder og det fusjonerte Agders største befolkningskonsentrasjon - Kristiansand - enn nødvendig.

Nå gjenstår den viktigste jobben - det politiske fotarbeidet i de to fylkeskommunene hvor saken skal endelig avgjøres i desember. Styringsgruppen har avvist kravet om folkeavstemning, men foreslår at det gjennomføres en meningsmåling blant innbyggerne i de to fylkene. Det synes vi med respekt å melde er noe tøv. For hva slags status skal en meningsmåling ha? Skal man starte opp en ny Agder-region ved å innføre gallupdemokrati som styringsform?

Våre fylkespolitikere er demokratisk valgt til å treffe viktige beslutninger på vegne av velgerne. Det er det mandat vi har gitt dem. Og det må vi forvente at de gjør i denne saken etter eget skjønn uten folkeavstemninger eller galluper.