Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann har havnet i dårlig selskap når han på nytt opererer sammen med sin kollega i Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm. Denne gangen gjelder det ikke Fornebu, men innvandring. Opseth vil ikke myke opp bestemmelsene for å skaffe mer arbeidskraft til landet. Formelt støtter han seg på LO og hensynet til dem som ennå venter på å komme inn i arbeidsstyrken igjen fra ledighets— og attføringskøen.Men som argument betraktet holder dette dårlig. Behovet for arbeidskraft fremover er altfor stort til at det kan dekkes fra disse små reservene. Derfor mener da også de fleste fagfolk at norsk næringsliv og forvaltning vil møte større og større problemer dersom ikke tilgangen på arbeidskraft øker. Egentlig er matematikken grei. Med en av verdens høyeste levestandarder, en økonomi i vekst og fødselstall som lenge har ligget under det som trengs for å opprettholde befolkningen størrelse, gir det seg selv. Uten innvandring kollapser både arbeidsmarkedet, folketrygden og det offentlige tjenestetilbudet en eller annen gang etter årtusenskiftet.Noen næringer og distrikter, som fiskeforedlingsbedriftene i Nord-Norge, er allerede helt avhengig av arbeidskraft fra land utenfor EØS-området for å holde hjulene i gang. Det samme gjelder på nasjonalt plan en rekke servicenæringer som krever mye ufaglært arbeidskraft. Dette vet selvfølgelig også Arbeiderpartiets intellektuelle bakspillere, sosialøkonomene, bakromsstatistikerne og direktoratbestyrerne.Men i det politiske klima som råder, er det bedre for Arbeiderpartiet å stikke hodet i sanden. Nå skal et valg vinnes, og da må partiets kjernevelgere i byene ikke utfordres i utide. Det er nemlig her Fremskrittspartiet har forsynt seg grovt, og partiet har gjort det ved å spille på fremmedfrykten blant Arbeiderpartiets menige velgere og medlemmer. Dette vet både Opseth og Thorbjørn Jagland. Men Jagland vet også at om han en gang kommer tilbake som statsminister, må han bytte ut Opseths innvandringslinje fortere enn svint.Derfor synes vi det er både uredelig og feigt av Jagland og Opseth å legge seg på den linjen de nå har gjort i denne saken. De vet at den kun holder i opposisjon, ikke i posisjon, og at den er god indremedisin for et parti som trenger et godt valg for å skape den rette stemningen før stortingsvalget om to år. Så får det heller gå at man nok en gang danser med feieren.Arbeiderpartiet ynder å fremstille seg som et ansvarlig parti og som et parti med kunnskaper om hvordan landet skal styres. Men i denne saken opptrer partiet useriøst for å sikre seg en kortsiktig valggevinst. Det kan vise seg å være et uklokt trekk. Derfor synes vi Jagland skulle distansere seg fra Opseths kontante nei til mer innvandring allerede før valget. Gjør han ikke det, bidrar han til å befeste et inntrykk av taskenspill og uredelighet.