Trafikkdøden - og hva så?

Svært mange av de døde var ungdommer, og de appellene som ble holdt ved markeringene hadde adresse nettopp til ungdom — om å bry seg og å vise ansvar.Og det er liten tvil om at det i mange ungdomsmiljøer har utviklet seg en foruroligende nonchalant holdning til fart og fartslek. Ansvaret for å endre disse holdningene påligger oss alle, både som foreldre og gjennom de organisasjoner og institusjoner som arbeider med barn og unge.Men det offentlige kan ikke løpe fra sitt tunge ansvar for rammene og rammebetingelsene for trafikksikkerheten. Dødsulykkene har ulike årsaker, men det er et faktum at veistandarden er av avgjørende betydning for å få ned ulykkestallene i trafikken. Som politimester Bjørn Hareide påpekte, har ikke veiene på Agder en standard som står i forhold til trafikkmengden. Det krever derfor en spesiell aktsomhet av trafikantene.Det er etter hvert blitt veldokumentert at nye veier redder liv. I går kunne VG melde at kun ett menneske var omkommet på den nye E 6 sør i Akershus etter at den ble åpnet som firefelts motorvei sommeren 1998. Til sammenligning omkom hele 13 personer i frontkollisjoner på den gamle veistrekningen over et tilsvarende tidsrom før utbyggingen. Vi vet også at ingen mennesker er blitt drept på den nye firefelts motorveien på E 18 gjennom Vestfold siden den ble åpnet i oktober 2001. I de fire årene før motorveien åpnet døde 32 mennesker i trafikkulykker på den samme strekningen. Det har også vist seg ulykkesbegrensende å skille kjørefeltene fysisk fra hverandre med midtdelere.Allikevel fortsetter planleggingen, utbyggingen og utbedringen av stamveinettet i vår landsdel nærmest under evighetens perspektiv. De tiltak som påviselig er effektive for å redusere antall dødsulykker i de mest trafikktette strøk er blitt nedprioritert av det offentlige på bekostning av tunneler, broer og kostbare veiprosjekter i Utkant-Norge. Det er et ansvar som bør ligge tungt på de ansvarlige politikerne. En alternativ bruk av disse midlene i mer sentrale strøk ville ha reddet menneskeliv.Vi har gjentatte ganger etterlyst en politisk vilje til å investere oljemilliarder for å forsere stamveiutbyggingen både i vår del av landet og i andre trafikktette områder. Det burde være mulig å bygge ut en firefelts motorvei fra Oslo til Kristiansand i løpet av få år dersom det var politisk vilje til det. Motargumentet er at stramheten i statsbudsjettene ikke tillater det. Underlig er det da å registrere at tosifrede milliardinvesteringer på kontinentalsokkelen kan sjongleres med fra det ene året til det andre, uten at det berører de samme økonomiske begrensningene, selv om tjenestene og varene leveres fra norske bedrifter og med norsk arbeidskraft.I mellomtiden appellerer myndigheter og politikerne til den enkeltes ansvar. Det er også en form for ansvarsfraskrivelse.