I følge en artikkel i Fædrelandsvennen 18. februar stiller økonomiprofessor Kjell Nordström seg kritisk til målsettingen i Cultiva og Sørlandets Kompetansefond og har en rekke gode råd å gi til de to institusjonene. Dette innlegget tar for seg Nordströms uttalelser i forhold til Kompetansefondet. La meg innledningsvis for ordens skyld gjøre klart at Cultiva og Sørlandets Kompetansefond er to atskilte institusjoner med forskjellig arbeids— og nedslagsfelt. Det blir feil å betrakte de som like, men dette er dessverre bare en av mange feil som Nordström gjør seg skyldig i.For det første mener professor Nordström at Kompetansefondets målsetting er meningsløs. Her gjør økonomiprofessoren seg skyldig i den elementære feil å blande sammen visjon og mål. Nordstrøms sitat sikre etablering av arbeidsplasser og gode levekår er hentet fra vedtektene i Kompetansefondet og beskriver stifternes langsiktige visjon for opprettelsen av fondet. Det er vanlig at det utarbeides en generell formålsparagraf ved stiftelsen av nye organisasjoner. Professoren kan vel aldri mene at de 15 ordførerne i Vest-Agder ved opprettelsen av Kompetansefondet gjorde seg skyldig i en meningsløshet ved å ønske seg langsiktige resultater i form av arbeidsplasser og gode levekår?Sørlandets Kompetansefond startet sitt operative arbeid høsten 2001 etter den formelle stiftelsen 27. september 2000. Det oppnevnte styret startet umiddelbart sitt arbeid og fulgte lærebokoppskriften fra ledende handelshøyskoler ved å fastlegge mål og utarbeide strategier for å nå målene; alt på bakgrunn av vedtektene som professor Nordström altså forveksler med målene.Det vil føre for langt her å redegjøre detaljert for Kompetansefondets målsetting, men blant de mest sentrale målene er: å bidra til utvikling av et universitet for landsdelen, å øke forskningsinnsatsen, å øke kvinneandelen i ledende stillinger og å opprette arenaer for regional samhandling. En rekke av de tiltak Nordström kritiserer oss for å overse, ligger i våre strategiplaner som er allment tilgjengelige over Internett og andre medier. La meg ta for meg noen av Nordströms nye råd til oss på Sørlandet.Han mener Sørlandet må bruke pengene til å sende våre talenter til utlandet for å lære av de beste. I tillegg bør vi bruke midler til å hente hit kapasiteter utenfra. Ja, dette er vi hjertens enige med professoren i, og formuleringene finnes også på fremtredende steder i vår strategiplan. Faktisk avslår vi konsekvent alle søknader på kompetansemidler som ikke inneholder relevante elementer av internasjonalisering. Vi kan også vise til at vi allerede har finansiert innkjøp av internasjonalt anerkjente kapasiteter til Høgskolen i Agder.Videre er Nordström bekymret for at midlene øremerkes til lokale tiltak, og at Sørlandet isolerer seg og stenger kompetanse og nye initiativ ute. Da ville det, igjen i følge Nordström, vært bedre å investere pengene i småbedrifter som risikokapital. Her blir Nordströms logikk vanskelig å følge. I beste fall kan man si at han snur tingene på hodet. Vi ønsker å bidra til det motsatte av isolasjon; vi oppmuntrer til samhandling med kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt, vi bringer inn utenlandske ekspertmiljøer som evaluatorer og mentorer for regional utvikling, og vi bidrar til å skaffe dyktige fagfolk til konferanser og seminarer på Sørlandet. Personlig ville jeg finne det interessant å diskutere utfordringene på Sørlandet også med professor Nordström, men med en annen dagsorden enn under hans nylige besøk.Nordström har imidlertid rett i at midlene er øremerket til lokale tiltak, men ikke i den betydning man kan lese ut av artikkelen i Fædrelandsvennen. Det finnes mange gode eksempler både nasjonalt og internasjonalt på vellykkede satsinger med fokusert og lokalt nedslagsfelt. Kompetansefondets midler er i regional målestokk en betydelig ressurs som ikke skal spres ut på en rekke ulike enkeltprosjekter, men brukes til å etablere, vedlikeholde og utvikle en kompetansebase som private og offentlige bedrifter på Sørlandet kan utnytte til produktutvikling, økt konkurransekraft og vekst. Det synes meg å være en mer fremtidsrettet misjon enn Nordströms forslag til spredte enkelttiltak.Avslutningsvis må jeg konkludere med at professor Nordström dessverre nok har misforstått vår målsetting, og at de gode tiltak han foreslår, allerede er vurdert og innbakt i vår strategi. Eneste unntak i så måte er hans forslag om en årlig Homsefestival og supplerende internasjonal homo-resort. Dette kan gjerne være et utmerket tiltak, men er pr. i dag ikke høyt oppe på Kompetansefondets prioriteringsliste.