I går formiddag brøt forhandlingene mellom regjeringen og Fremskrittspartiet sammen. At så skjedde burde ikke komme som noen overraskelse. Slik den politiske situasjonen er i dag, har regjeringen mer å tjene på å hente støtte fra sak til sak, enn å binde seg opp i dyre avtaler med ett parti. I løpet av de to neste ukene må finanskomiteen komme med en innstilling. Det betyr at pliktløpet mellom regjering og storting fortsetter. Først i form av nytteløse samtaler med Arbeiderpartiet. Deretter står etter all sannsynlighet SV for tur, selv om utsiktene for en helhetlig avtale er mikroskopiske. Regjeringen foretrekker å kjøre slalåm mellom partiene fra sak til sak for å hente støtte. Til forskjell fra behandlingen av statsbudsjettet, der det nasjonale regnskapet behandles samlet, er det åpent for denne høypragmatiske forhandlingsformen i forbindelse med revidert. Dette gir gode muligheter til manøvrering fra regjeringens side, men er samtidig uheldig fordi stykkvise budsjettavtaler ødelegger for en helhetlig politisk profil.Dersom denne mindretallsregjeringen skulle få gjennom et helhetlig budsjett, måtte de belage seg på ett parti — Fremskrittspartiet. Men kravene som ble fremsatt fra Frp i går, tyder på at de er lei av å redde regjeringen uten å få noe igjen for det. I følge forhandlingsleder for regjeringspartiene, Jan Tore Sanner (H), utgjorde ikke Frps kravliste på 90 punkter engang noe reelt grunnlag for forhandlinger. Prislappen forklarer hvorfor. Frps samlede krav koster nærmere seks milliarder kroner. En sum Fremskrittspartiet på forhånd måtte vite at regjeringen ikke ville godta. En slik kostnadsoverskridelse vil være kraftig nok til å fjerne effekten av et stramt budsjett med et pennestrøk. Men Carl I. Hagen og finanspolitisk talskvinne Siv Jensen har nærmest gjort det til rituale å presse Bondevik-regjeringen med ublu krav for å vise velgerne hva de egentlig mener. Derfor beklaget Siv Jensen seg oppskriftsmessig høylydt da budsjettsamarbeidet mellom regjeringen og Frp brøt sammen etter et møte som varte knappe 25 minutter i går formiddag. For surmuling til tross; i siste innsans er det Frp som gjentatte ganger har berget Bondevik II. Partiet må bare blåse seg opp tilstrekkelig først, slik at velgerne tror at de står for en annen politikk enn den de hvert år bidrar til å vedta. Den politisk situasjonen er alt annet enn tilfredsstillende. Opposisjonen oppfører seg som om de satt i regjering, mens mindretallsregjeringen opererer som om de har stortingsflertallet i ryggen. Mangelen på smidighet mellom regjering og storting har vært påfallende gjennom hele vinteren og har gitt seg utslag i en sjeldent hissig tone politikerne imellom. Og den blir neppe bedre når det når det nærmer seg høstens valg.