Eva Joly gav uttrykk for at vi i Norge var naive dersom vi trodde korrupsjon ikke forekom i Norge og i norsk næringsliv. Rett nok har det blitt avdekket noen tilfeller av korrupsjon i norsk næringsliv på 90-tallet. Sett i lys av de siste dagers Statoil-skandale er det neppe overraskende at disse tilfellene også var knyttet til oljeindustrien.Statoil-dramaet rundt den betente million-kontrakten til «konsulenter» og mellommenn med konti i Sveits og postadresser i skatteparadiser, har fått hele Statoil til å skake. Selv om korrupsjon og bestikkelser ennå ikke er påvist og dokumentert — det er hva Økokrim nå gransker - følger dette den klassiske oppskriften på korrupsjon i denne bransjen.I går natt valgte Statoils styre til slutt å sparke konsernsjef Olav Fjell, etter at Leif Terje Løddesøl trakk seg som styreleder søndag kveld. Begge har vært høyt respekterte næringslivsledere. Men sett på bakgrunn av den historien som nå er rullet opp synes det ganske utrolig at verken Fjell eller Løddesøl har reagert på de klare meldinger de fikk fra Statoils egen internkontroll.Handlingslammelsen hos Olav Fjell var så massiv at Statoils egne revisorer fant å måtte gå videre til selskapets styreleder med informasjonene. Leif Terje Løddesøl sparket ballen tilbake til konsernsjefen.Alle større selskaper kan risikere å engasjere seg i råtne prosjekter fra tid til annen. Det er derfor selskaper som Statoil har etablert egne avdelinger for internkontroll og kvalitetssikring. Men når toppledelsen svikter og avslører uforstand, hjelper ikke de beste revisjonsmetoder.Eller som Aftenpostens økonomiredaktør, Ola Storeng, uttrykker det: «Fjells største problem, som også rammet Løddesøl, var ikke nødvendigvis selve avtalen, men at det ikke straks ble ryddet opp da internkontrollen oppdaget den».Det var med andre ord ubegripelig dårlig ledelse og dårlig skjønn som felte Statoils styreleder og konsernsjef.Verken Leif Terje Løddesøl eller Olav Fjell klarte som næringslivsledere å forholde seg til korrupsjonsanklager i eget selskap. Det bør være en lærepenge for deres etterfølgere i Statoil - og andre toppledere i norsk næringsliv. For Eva Joly synes å ha fått mer rett enn hva norske næringslivsledere var villige til å tro.