For å kunne svare på slike spørsmål er det viktig å gjøre klart hva mobbing egentlig dreier seg om. For mobbing er noe mye verre enn fysiske slag, det er mye verre enn å ha en dårlig dag på jobben. En mye brukt definisjon av mobbing er følgende: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (kilde Olweus, 1992). Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med hensikt påfører en annen person skade eller ubehag — ved fysisk kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som baksnakking, utfrysing, eller manipulasjon av vennskapsrelasjoner. For å kunne bruke ordet mobbing bør det også være en viss ubalanse i maktforholdet: den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg.Mobbing skjer i alle årstrinn, men i denne utgreiingen kommer det til å bli fokusert på mobbing i grunnskolen spesielt i ungdomskolen, og videregående skole. En helt ny undersøkelse, Elevinspektørene, som ble gjennomført av Læringslabben våren 2003, forteller mye om mobbing i norsk skole. Det er slik at forskjellene mellom ungdomskoleelevene og elevene på videregående er forholdsvis store, når det gjelder mobbing. Det er betraktelig mer mobbing i ungdomsskoler enn i videregående skoler. 5,5 prosent av elevene på ungdomsskolen oppgir at de gruer seg til å gå på skolen fordi de blir mobbet. Disse elevene oppgir at mobbingen forekommer noen ganger eller ofte. Blant elevene på videregående oppgir 2,6 prosent at de gruer seg noen ganger eller ofte for å gå på skolen fordi de blir mobbet. Noe annet som er interessant å ta med, er kjønnforskjellene; her skal det merkes at det ikke er tatt hensyn til skoletrinn. 4,5 prosent av norske gutter oppgir at de gruer seg til å gå på skolen fordi de blir mobbet. Blant jentene er det annerledes; der oppgir 3,2 prosent at de gruer seg til å gå på skolen fordi de blir mobbet. Det er et klart flertall av gutter i norsk offentlig skole som gruer seg for å gå på skolen fordi de blir mobbet. Hvem er det som mobber? På videregående er det «lærere» som flest elever oppgir som mobbere. Datamaterialet sier imidlertid ikke noe om antall lærere som mobber. Det betyr at mange elever kan oppleve én og samme lærer som mobber. På ungdomsskolen er det «andre elever på skolen» som de fleste oppgir som mobbere. Ved å hente opp en undersøkelse gjennomført på elever i grunnskolen året 1983 kan en finne resultater som kan bidra i å forklare alderforskjellene på mobber og mobbeofre. Denne undersøkelsen viser at jo lenger i utdanningen elevene har kommet, jo mer synker andelen mobbede elever. Den gjennomsnittlige andelen av mobbede elever på barnetrinnet er omtrent dobbelt så høy som på ungdomskolen. Denne proporsjonaliteten er lik for begge kjønn. Det er altså de yngre og svakere elevene som er mest utsatt. Det er noe som tyder på at det er de eldre elevene som mobber de yngre og svakere elevene. Det er også slik at det er et klart større antall mobbere blant guttene enn det er blant jentene på samme alder. Andre kjønnforskjeller er at det er et større antall gutter som blir mobbet enn jenter gjennom både barneskole og ungdomskole. Hva kan så forskjellene være på gutte- og jentemobbing? Det er klart at mobbing blant gutter har et større omfang enn blant jenter, men hva er så forskjellene? Mobbing jenter imellom har mest sannsynligvis mindre innslag av fysisk vold og kan derfor være vanskeligere å oppdage. Jenter bruker antakeligvis i større grad indirekte, og mer utspekulerte metoder som utstenging fra kameratflokken og baksnakking. Likevel er mobbing med ord en ubehagelig ting, å gjøre narr av noen, å bruke kallenavn og liknende. Det er slike verbale former for mobbing som har vist seg gjennom forskning å være den mest vanlige formen for mobbing både blant gutter og jenter. Det er forskjell på omfanget av mobbing blant jenter og gutter. Det er vanskelig å si konkret hvorfor. En mulig forklaring kan ligge i kjønnsrollene. Kjønnroller er i tillegg til å være bestemt av normer som knytter seg til det enkelte kjønn, også sosialt bestemt. Gjennom oppdragelsen blir gutter og jenter møtt på forskjellig vis fordi foreldrene har forestillinger om hvordan gutter og jenter bør være. Gutter skal gjerne være mer pågående, aktive, fysisk sterke og lignende. Jenter derimot kan gjerne være mer tilbakeholdende og tilpasningsvillige. Dette kan forklare forskjellene på hvordan gutter og jenter mobber. Gutter er i all hovedsak mye mer fysiske i sin mobbing. Gutter kan gjerne bruke direkte fysisk vold i sin måte å mobbe på. Jenter mobber på en indirekte måte som forklart tidligere. Dette gjenspeiler et kjønnsrollemønster som er ganske klart innebygd i enkeltindividet fra oppveksten av. Den som blir mobbet må være svakere i et maktforhold. At elever på barneskolen blir hyppigere mobbet enn ungdom på ungdomskolen, kan henge sammen med at elever på barneskolen har lettere for å komme i en ubalanse i maktforholdet på grunn av noen som er eldre, da gjerne øverste klassetrinn er høyere i makthierarkiet. Aldersforskjellene på barneskolen er større enn hva man ser på ungdomskolen. En annen grunn til at mobbing er mer utbredt blant barneskoleelever, kan være at elever som er i en alder av 6-14 år ikke har kommet så langt i sosialiseringssprossen. Sosialisering er en livslang prosess, og en viktig sosialiseringsfaktor for unge i dag er skolen. Dette er antakeligvis mye av grunnen til at antallet mobbeofre synker proporsjonalt med skolegangen. Selv om mobbing forkommer i større grad i barneskolen, forekommer mobbing i alle aldersklasser, og den blir ikke mindre kynisk jo eldre folk blir. Mobbing er grusomt for den som blir utsatt for det uansett alder.