På tvers av alle politiske skillelinjer var det enighet om at en sammenslåing er noe kun Kristiansand vil tjene på. Flere av debattantene malte et bilde av Kristiansand som den store stygge ulven. Høyre-representanten Olav Åsen fra Hægeland er så skremt av byen at han ved et ja til storkommune ville ha skilt lag med Vennesla og innlemmet Hægeland i Evje og Hornnes.

Det er ordfører Jan Oddvar Skisland (KrF) i Kristiansand som har vært den fremste pådriveren for en storkommune i regionen. Han vil at Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes, Lillesand og Kristiansand skal slå seg sammen. Skisland har bred støtte i bystyret for å fortsette denne prosessen. Selv om Vennesla — og også Søgne - setter seg på bakbeina, må ikke det ta fokus vekk fra alle de gode argumentene som finnes for en storkommune.

De seks kommunene utgjør et integrert bo-, service- og arbeidsmarkedsfellesskap med stor mobilitet innad i regionen. Og det eksisterer allerede et tett interkommunalt samarbeid som er under stadig utvikling mellom dem i Knutepunkt Sørlandet. Samarbeidet gir et meget godt grunnlag for full sammenslåing av kommunene.

Vi har tidligere skrevet på denne plass at vi frykter enkelte politikere vil betrakte en slik omfattende kommunesammenslåing under evighetens perspektiv. Det som skjedde i Vennesla torsdag viser da også at det er langt fram, og at fordommene overfor Kristiansand synes å være inngrodde. Utsiktene til at en storkommune kan bli et økonomisk og næringsmessig tyngdepunkt og kraftsenter i landsdelen, ser ut til å ha vært av underordnet betydning for kommunestyret.

En storkommune vil ha en viktig rolle som samfunnsutvikler for hele landsdelen. Den vil bli den fjerde største kommunen i Norge, og dens stemme vil få en annen tyngde i rikspolitikken enn hva Kristiansand har i dag. Slike perspektiver burde inspirere til politisk lederskap og handlekraft, fordi både kristiansandsregionen og landsdelen er avhengig av en storkommune som kan bli en drivkraft for vår fremtidige utvikling. Det er ingen grunn for forkjemperne til å gi opp bestrebelsene på en sammenslåing, selv om Vennesla og Søgne i øyeblikket ser ut til å ha tatt plass i skyttergraven.