I vårt arbeid møter vi mange pasienter som røyker mye cannabis, fra de helt unge til de riktig gamle. «Gammel» i dette tilfellet betyr 45 år. Fra den alderen øker dødeligheten blant storrøykere av cannabis kraftig. De dør stort sett av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), lungesvikt, lungekreft eller kombinasjonen av lungesvikt og hjertesvikt. Dette er erfaringene etter å ha fulgt opp 250 slike pasienter i inntil ti år i allmennpraksis i Kristiansand.
Det ser ut til at ødeleggelsen av lungene går raskere hos hasjrøykere enn de som bare røyker nikotin. Vi har vist at cannabisrøykere har dårligere lungekapasitet enn jevnaldrende som røyker opp til 20 sigaretter om dagen. Vi vet ikke på forhånd hvem som tåler den ekstra påkjenningen som cannabis gir. De yngre cannabisrøykerne, dvs. de fra 18 til 30 år, rapporterer også om lungeplager i form av astmaplager og hyppige bronkitter. For oss er det uforståelig hvor lite vekt man har lagt på lungenes ve og vel, både i den offentlige debatten og innenfor forskningen på virkningene av cannabis.
Hos ungdom som røyker hasj i noen utstrekning vil fremmøte på skole/jobb gå ned og karakterer/prestasjoner synke. Årsaken til dette er at cannabis blokkerer for nærhukommelse, initiativ og sorteringsfunksjonen i hjernen. «Bibliotekaren er på ferie», det blir kaos i bokhyllene og mye av det som skal sorteres av inntrykk og kunnskap blir bare liggende tilfeldig uten å bli ryddet. Dersom elevene bare røyker i helgene, vil de likevel kunne oppleve at yteevnen er redusert til langt ut i neste uke. Cannabis setter seg nemlig i fettvevet i kroppen og skilles langsomt ut i blodbanen. Har man hatt daglige inntak av cannabis over noen måneder, kan dette spores i urinprøvene i opptil to måneder etter siste pipa eller jointen. Og stoffet finnes ikke bare i urinen. Hjernen vil også fortsatt være påvirket lenge etter siste inntak. Paradokset er at den som bruker cannabis, i liten grad ser disse problemene selv. Det er først noen uker etter at man har sluttet at man ser hvor ille det egentlig sto til med hjernen.
Nyere engelsk forskning har vist at cannabis øker risikoen for alvorlige psykiske lidelser. Faren for å utvikle psykoser, for eksempel schizofreni, er økt til det doble hos cannabisrøykere. Den angstdempende effekten som mange opplever av cannabis, erstattes raskt av økt angst. Tidligere cannabisbrukere forteller om agorafobi (angst for åpne plasser) etter inntak av mye hasj. «Kinotjallen» resulterte i en angst som gjorde at de ikke kom seg på kino i det hele tatt. Mange som har brukt cannabis som sovemedisin, opplever at søvnen blir bedre etter at de har sluttet, fordi cannabis bare tilsynelatende gir god søvn. I virkeligheten påvirker den søvnmønsteret negativt. Mange som slutter med cannabis opplever dramatiske drømmer og plagsomme mareritt i ukene etter at de har sluttet.
Ny forskning har også vist at cannabis virker på de samme områdene i hjernen som de sterkere narkotiske stoffene heroin, amfetamin og kokain. Dette har resultert i at man i England har flyttet cannabis opp en fareklasse i narkotikalovgivningen. Tidligere trodde man at cannabis ikke ga fysiske abstinenser når man sluttet. Nå er det vist at ubehaget og abstinensene når man slutter med cannabis er av samme karakter som heroinabstinens. De er ikke fullt så sterke, men de varer desto lengre. Svetting, uro, hjertebank, økende angst og trøbbel med søvnen melder seg i større eller mindre grad. De som slutter å bruke cannabis etter daglige inntak, kan regne med noen ubehagelige uker etter at de har kuttet ut.
En god del av våre pasienter lurer på om de kan ha skadet seg permanent når de har røykt hasj i noen år. Det ser ut til at hjernen har gode muligheter til å ta seg opp igjen. «Bibliotekaren kommer styrtende hjem fra ferie» når man slutter å røyke cannabis, og så begynner opprydningsarbeidet med en gang. Det tar tid å sortere, men de aller fleste vil få en brukbar hjernefunksjon etter hvert. Derimot ser det ikke ut til at lungene er like heldige. Det som er skadet lar seg ikke reparere, men videre ødeleggelse av lungene vil bremse ned, særlig hvis man også klarer å legge nikotinen på hylla.
Kristiansand kommune har de siste årene systematisert sitt arbeid med hasjavvenning for ungdom mellom 18 og 30 år. Til nå har det vært gjennomført 6 hasjavvenningskurs. Disse arrangeres fast hver vår og høst i et tett samarbeid mellom ulike enheter i kommunen, samt fylkeskommunen og private organisasjoner. Resultatene har vakt nasjonal interesse. Disse erfaringene overfører kommunen nå til ungdom under 18 år som strever med samme problematikk. Et eget program er utviklet i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Vi ser at det er økende etterspørsel etter slike kurs også fra de eldre cannabisbrukerne, de som virkelig begynner å merke de alvorlige fysiske og psykiske virkningene av mange års bruk. Foreløpig må vi henvise til de vanlige tilbudene i spesialisthelsetjenesten, enten poliklinisk samtalebehandling eller innleggelse i institusjon i de mest alvorlige tilfellene.
Hasjproblematikken er sammensatt. Den representerer fysiske, psykiske og sosiale utfordringer. Skadevirkningene ved omfattende bruk er store og i mange tilfeller dramatiske. Kunnskap, bevisstgjøring, tilbud om hasjavvenning og hjelp til nye strategier i livet, viser seg å være sentralt når innholdet i bokhyllene skal sorteres.
Etter dette skulle det være enkelt å gjette vår holdning til et frislipp av lovlig hasj på det norske folk: Det ville være en riktig dårlig idé for folkehelsa.