Norge etter Island?

Men de forregner seg sannsynligvis som tror at et eventuelt islandsk medlemskap ikke vil kunne føre til et stemningsskifte også i vår hjemlige EU-debatt.

I dag er EU-debatten sørgelig fraværende her til lands. Meningsmålinger viser et jevnt nei-flertall, og ingen realistiske regjeringsalternativer vil sette medlemskap på den politiske dagsorden. Selv ja-mann og utenriksminister Jonas Gahr Støre er svært tilbakeholden i sine kommentarer etter vedtaket i Alltinget. Mens Sps nestleder Trygve Slagsvold Vedum mindre enn to timer etter avstemningen på Island slo fast at den islandske søknaden ikke endrer noe for Norges del.

Dette kan imidlertid vise seg å være ønsketenkning fra Sps og nei-leirens side. Selv om ingen i dag ser for seg noe Island-sug, vil sagaøyas medlemskapsforhandlinger være svært viktige også for Norge. Særlig på fiskerisektoren.

Under folkeavstemningene i både 1972 og 1994 bidro massiv motstand i særlig nordnorske kystsamfunn til nei-flertallet. Frykten var stor for at arbeidsledige EU-fiskere etter hvert ville overta en stadig større del av «norske» fiskebestander.

Nå skal et naboland som er enda mer avhengig av en god fiskeriløsning enn Norge forhandle om de samme prinsippene. Selv om den islandske økonomien ligger nede for telling, er det ingen grunn til å tro at verken regjeringen eller innbyggerne i en folkeavstemning vil godta et forhandlingsresultat hvor råderetten over fiskeriressursene forsvinner til Brussel. Klarer islendingene å fremforhandle en fiskeriløsning de kan leve med, vil også den norske EU-debatten i neste omgang kunne ta en ny vending.