Siden er det skrevet utallige kapitler i føljetongen om «Ett Agder». Det foreløpig siste i forgårs, da fylkestinget i Aust-Agder vedtok å starte forhandlinger med naboen i vest om å slå sammen de to fylkene.

Legger man godviljen til, er det mulig å se vedtaket som et første lite steg på vei ut av den 45-årige ørkenvandringen. Men å starte forhandlinger er ikke mer forpliktende enn at fylkespolitikerne kan si nei når resultatet foreligger. Debatten i fylkestinget tirsdag gir da heller ingen grunn til å være altfor optimistisk.

Fortsatt er det en inngrodd skepsis til ett Agder i store deler av Aust-Agder. Og skepsisen er størst fra Arendal og østover. Kivingen mellom Arendal og Kristiansand er mye av årsaken. I debatten tirsdag var striden mellom landsdelens to største byer et hovedanliggende for flere av dem som tok ordet.

Fylkesgrensen har vært en barriere for utviklingen på Agder. Krefter og ressurser er slørt bort på intern strid og snevre særinteresser. Landsdelen har ikke evnet å opptre med én stemme og har hatt problemer med å bli hørt i storting og styringsverk. Gang på gang har Agder tapt for bedre organiserte distrikter og regioner.

Agder-fylkene er blant de miste i landet. Telemark er arealmessig nesten like stort som et samlet Agder. Åtte av landets fylker er betydelig større. Med tanke på landsdelens geografi og kommunikasjonsnett er det vanskelig å se tungtveiende negative sider ved en fusjon.

Vårt håp er at fokus i forhandlingene som snart starter opp blir hvordan Sørlandet kan bli det kraftsentrum det bør fremstå som. De siste årene er det etablert samarbeidstiltak på tvers av både kommunegrenser og fylkesgrense, men de vil aldri kunne erstatte den oversikt og planlegging som er mulig innenfor ett forvaltningsorgan som omfatter hele landsdelen.

Et ekstra press hviler på Aust-Agder. Grensekommunene mot Vest-Agder har truet med overgang om det ikke blir fylkessammenslåing. Dermed kan Aust-Agder gå opp i limingen. Det beste for landsdelen vil være at politikerne tar konsekvensen av at våre to fylker allerede er én geografisk, næringsmessig og politisk enhet.