Klimaforliket i Stortinget har utløst en forskningssatsing med få sidestykker i Norge. I løpet av åtte år skal det brukes over to milliarder kroner på forskning på miljøvennlig energi, halvparten fra offentlige budsjetter og halvparten fra næringslivet. Etablering av åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er ett av tiltakene i denne satsingen. Sentrene skal forske fram morgendagens bærekraftige energiløsninger.
Universitetet i Agder er deltaker i ett av disse (NORCOWE). Senteret skal være et kompetanse— og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs, stimulere brukerpartnerne til innovasjon gjennom økt satsing på langsiktig forskning. Den solide støtten fra Origo Engineering, Aker Solutions, National Oilwell Varco og Agder Energi var helt avgjørende for at UiA vant fram i konkurransen om et FME.
Satsing på bærekraftige energiløsninger er ikke noe nytt på Agder. Allerede på midten av 1990-tallet ble dette definert som et satsingsområde ved Høgskolen i Agder. Ved hjelp av innsats fra lokale kraftselskaper, Elkem og Norges forskningsråd ble det etablert et 5-årig forskningsprogram «Sol, vind og hydrogen». Fagmiljøet som ble bygget opp ved Fakultet for teknologi i Grimstad, og utstillingsvinduet for fornybar energi på Dømmesmoen bidro til å sette Agder på det nasjonale energikartet. Det er dette fagmiljøet styret for UiA nå har vedtatt å videreutvikle til et toppforskningsmiljø i fornybar energi.
Ved hjelp av satsingsmidler fra styret og10 millioner kroner fra Agder Energi, skal dette fagmiljøet utvikles til en forskergruppe som kan hevde seg i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsoppdrag, tilby utdanning helt fram til doktorgradsnivå, og bidra med ideer som kan danne grunnlag for nye teknologibedrifter.
Etableringen av Teknova AS i 2007 var en viktig milepæl i regionens satsing på teknologi og innovasjon. Eierne av Teknova (JBU Holding, Agder Energi, Skeie Group, Aker Solutions, Elkem, Sparebanken Pluss, Universitetet i Agder og Agderforskning) vil utvikle forskningsinstituttet til å bli en leverandør av anvendt forskning, og som også kan gi kommersialiserbare resultater. Dette vil styrke næringslivet på Agder. Samtidig er Agderforskning i ferd med å bygge opp et fagmiljø i innovasjonsledelse som vil tilføre regionen verdifull kompetanse, og UiA vurderer å etablere et nytt aksjeselskap for økt forskningsbasert verdiskaping.
Den viktigste grunnen til at Agder er en av Norges betydeligste eksportregioner er at den kraftforedlende industrien her har klart å ligge i front når det gjelder teknologiutvikling, energieffektivisering og miljøløsninger. Av nye satsinger er Elkem Solars satsing på en ny prosess for fremstilling av silisium til solceller meget lovende. I 2008 ble Knut Henriksen tildelt Energigründerprisen for utviklingen av Metallkraft AS, et annet industrieventyr som foredler avfall fra solcelleindustrien. Ved sitt anlegg på Eydehavn satser Saint Gobain betydelig på å utvikle produkter tilpasset solcelleindustrien.
I en pressemelding i 2008 kunne man lese at det kristiansandbaserte selskapet Vetro Solar planlegger verdens største anlegg for prosessering og produksjon av glass til solarindustrien. En avdeling av Eltek i Kristiansand utvikler omformere for strøm fra solceller. UiAs og Teknovas satsing på solcelleforskning, solid støttet av Elkem Solar og Norges forskningsråd, er særlig fokusert på stadiene etter at solcellene er produsert. I denne delen av verdikjeden kan man forvente en kraftig vekst i forretningsvirksomhet knyttet til installasjon, integrering i bygningselementer, drift, vedlikehold og resirkulering ettersom bruken av solceller blir mer utbredt.
Vindkraft offshore er et annet område der Agder-regionen har særlige forutsetninger for å lykkes. Vi har energiselskap som satser offensivt på vindkraft, og en verdensledende industri innen offshore teknologi (NODE-bedriftene). Offshore vindkraft kan bli et viktig industriområde for disse bedriftene som har toppkompetanse innen maritime operasjoner, materialer som tåler marint miljø, forankringsteknologi, hivkompenserte systemer, fjernstyring av operasjoner, sensorteknologi, tilstandsovervåkning osv.
Disse bedriftene har vist en evne til samhandling seg imellom, med UiA og Teknova og med offentlig sektor som gir et solid fundament for felles satsing på offshore vind. I tillegg har vi Vestas som tilvirker komponenter til vindmøller og selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA. Det nye selskapet skal omfatte alle nye prosjekter innenfor utvikling, utbygging, drift og vedlikehold av vindparker i Norge.
I det siste har man kunnet høre påstander om at Norge ikke har behov for mer energi. Dette er det samme som å si at vi ikke skal fiske mer fisk fordi vi ikke klarer å spise det vi fanger i dag. Energi er en vare på linje med andre varer, og ny overføringskapasitet til kontinentet legger forholdene til rette for økt eksport. Ikke bare kan Norge bidra med løsninger på klimakrisen, vi kan også tjene penger på løsningen ved å eksportere ren kraft.
Mye ligger til rette for at Agder kan bli en viktig region for bærekraftige energiløsninger. Vi har tung relevant kompetanse i bedriftene, en offentlig sektor som samhandler godt med næringslivet og motiverte og satsingsvillige forskningsmiljøer. De store strømkablene til kontinentet starter i vår region, og gir oss et ekstra fortrinn for forskning og teknologiutvikling knyttet til det som kalles effektive energisystemer. I tillegg til dette har mange av bedriftene forbindelser til forskningsmiljøer i andre verdensdeler, og UiA har et veletablert samarbeid med Universitetet i Aalborg. Det er blitt hevdet at 80 % av verdens kompetanse på vindkraft finnes innen en sirkel med radius på 50 km og sentrum i Aalborg.
Men det er ikke nok å være god, det må også synliggjøres. Som et ledd i synliggjøringen har Universitetet i Agder og Teknova sammen med UiS og IRIS etablert CenSe. Formålet er å bygge forskningsgrupper som er sterke nok til å vinne fram i konkurransen om større forskningsprosjekter, og å synliggjøre det betydelige teknologimiljøet som finnes i regionen. Men CenSe skal ikke bare være teknologi. Økonomi- og samfunnsvitenskapelig forskning skal utgjøre ca. 20 % av virksomheten. CenSe ble åpnet offisielt 23. mars.