Flere landsbyer er evakuert, hjemmene til flere hundre familier er ødelagt og nå frykter mange at dammen som inneholder giftig slam går fullstendig i oppløsning. Da blir katastrofen enda verre.
Slammet fra dammen inneholder flere tungmetaller. Når dette slammet tørker, er støvet svakt radioaktivt. Avfallet er kreftfremkallende. Det er bakteppet for det enkelte påstår er blant de største miljøkatastrofer i Europa etter krigen. Enn så lenge er det ingen som har oversikt over omfanget av katastrofen. Hvis store mengder giftslam når Europas tredje lengste elv Donau, vil mange land rammes, samt nesten alt liv i elven dø ut.
Katastrofen skyldes at et damanlegg, der giftig slam etter aluminiumsproduksjon blir oppbevart, har revnet. Bedriften som produserer aluminium er fra 1943 og benytter seg av en svært gammel teknologi. Denne teknologien forurenser mye, og i tillegg har man altså valgt å lagre det forurensede slammet i en åpen dam.
Denne historien forteller oss at det er mer enn nok å ta tak i innenfor miljøarbeidet i det gamle Øst-Europa. Bare i Ungarn finnes det flere aluminiumsverk med lignende produksjonsteknologi. Mye av tungindustrien som finnes bak det gamle jernteppet er nettopp preget av gammel teknologi, ofte uten fokus på miljø. Dette er heller ikke ukjent i våre nærområder. Bare tenk på den sterk forurensende industrien på Kolahalvøya, som i tiår etter tiår har forurenset også i Norge.
Det er viktig at det nå settes inn ressurser for å rydde opp i gammel industriproduksjon i Europa. Ungarn er medlem av EU og vi må forvente at unionen setter inn enda flere ressurser på dette området. Det er dessverre grunn til å frykte flere store miljøkatastrofer. Miljøbombene ligger på rekke og rad rundt i Europa.
Derfor er vi glad for at blant andre Norsk Hydro har engasjert seg i denne saken. Aluminiumsproduksjon kan vi litt om i dette landet, og i dag produserer vi aluminium langt renere enn for en del år siden. Denne miljøteknologien kan nå komme andre til gode.