Hva er det med Sørlandet? Hvordan har dere blitt som dere er? Når på veien ble dere «blide», og når på veien ble det negativt? Noen er nok litt misunnelige der ute. Dere har noe få andre har. Så la oss stoppe opp og reflektere over hva det er.

Dere har et sykehus som forsker og publiserer nær toppen i landet, uten å være universitetssykehus.

Dere er gode på mekanikk, hydraulikk, teknikk, informatikk, og har klart å smelte det sammen og blitt verdensledende på det nye feltet mekatronikk.

Dere har en verdensledende i prosessindustri, der nekrologen egentlig ble skrevet for 15 år siden. Ikke på grunn av lave kraftpriser, men på grunn av evne til omstilling, kompetanse, og evne til å skape.

Sørlandet er Norges fremste handels— og eksportregion, ser vi bort ifra råvarene olje og gass. Dere eksporterer ikke bare nyskapende teknologi, men også folk og kompetanse til alle deler av verden.

Dere har skapt nasjonale merkenavn som Hennig-Olsen, Quart, Stormberg, Dyreparken, CB, Hove, Høie, Windy, Hødnebø, Sørlandschips. Dere er på Innovasjon Norges «Gründertoppen» tredje år på rad. Dere samarbeider best i landet. Som i NODE, Eyde, Arena Fritidsbåt og Agderrådet, hvor fylkeskommuner og kommuner samarbeider om felles mål!

Og så har dere fått Post- og teletilsynet, et universitet som styrker sitt omdømme markant på to år, og bygd E-18 raskere og billigere enn noen andre.

Hvordan har dere klart det? Hvorfor har dere klart det? Fortiden har svaret.

Sørlendingen møtte tidlig andre kulturer i Europa. Først gjennom handel med vikingeskip. Senere fikk dere besøk av hollendere og engelskmenn som trengte råvarer som jern og tømmer. Dere byttet og handlet, men var ikke dummere enn at dere lærte å lage seilskipene selv. Dere tok over verdikjeden og handelen. Dere skapte de beste skip. Dere drev utstrakt handel med Europa, og mellom Europa, Sør-Amerika, Amerika, og Asia. Denne massive handelen mellom mange ulike nasjoner holdt dere gående i nesten 400 år! Det måtte gjøre noe med kulturen her…

Møtet med andre nasjoner lærte dere respekt for motparten, og god handelsskikk. Alle som har drevet handel vet at man må møte andre med forståelse og velvilje. Man ønsker jo ikke komme med uttalelser som kan spolere en begynnende relasjon, et samarbeid og en gjensidig utveksling av varer. Dere lærte dere diplomatiets kunst, og dere har fått det i blodet.

«Javel», sier du kanskje. Nettopp! Det finnes ikke et bedre uttrykk for å bevise poenget. «Javel» er et uttrykk som kan tolkes til så mye, og nettopp derfor fanger hele den diplomatiske ånden! Et javel i rett tonefall gjør at dere kan slippe ut damp uten at motparten merker det. Dere får ny energi i fastlåste forhandlinger. At noen senere oppdager at det har en slik funksjon, overrasker dem nok.

Noen som kommer utenfra legger det verste i «javelet», og sier det er utydelig og svakt. Fædrelandsvennens redaktør, en ålesunder, tolker sørlendingen som konfliktsky. Han om det.

Er det innadvendthet og konfliktskyhet, eller en flere hundre år gammel diplomatisk handelskultur som sitter i veggene på Sørlandet? Jeg utfordrer noen til å historisk forklare hvordan sørlendingen skulle blitt innadvendt etter å ha vært på alle kontinenter i flere hundre år, og fortsatt er det. Nei, la oss heller gå videre og se om vi finner spor av en diplomatisk kultur på Sørlandet.

NHO-direktør John G. Bernander viser til forskning gjort av Agderforskning og IRIS, og sa i innstikket «Sørlandet», juni 2008, at sørlendingene har 20 prosent mer tillit til andre enn landsgjennomsnittet. 98,8 prosent av de offentlig ansatte på Sørlandet mente at alle mennesker var til å stole på!

Undersøkelser skal man lese med varsomhet. De sanne bevis finner vi rundt oss:

Tillit er nemlig hovedkomponenten i handel, samarbeid, diplomati, og innovasjon. Som nevnt er vi på handelstoppen med utlandet. Vi samarbeider mer i denne landsdelen enn i noen annen landsdel. Vi innoverer tydeligvis mer i denne landsdelen enn i andre landsdeler, ref. Gründertoppen. Ikke minst har vi Global Future, Stormberg og Hennig-Olsen som tydelig viser at vi tror på individet, og ikke båsen de har blitt plassert i.

Noen utenfra koser seg med likevel med misnøye. De tolker den suksessen dere har som tilfeldig og heldig. På tross av. Ikke på grunn av. Et øyeblikks Klondykestemning. En kortvarig lykke. Er det det?

Da seilskutetiden tok slutt, brukte dere fag- og ingeniørkompetansen på å fange kraft. Kraften og ingeniørkunsten brukte dere til å skape elektrokjemisk industri, ble høykompetente i metallurgi, og nå skaper dere en energieffektiv prosessindustri. Samme fag- og ingeniørkompetanse benytter dere til å utvikle og selge laste-, losse-, forankrings- og boreteknikk i verdensklasse. En fag- og ingeniørkunst dere lett kan transformere til andre behov i fremtiden. Tiden vil vise. Men la oss være stolte av det vi har i dag! Vi er en driftig, samarbeidende, innovativ, og diplomatisk region som har løst problemer i fortiden, og vil gjøre det i fremtiden.

Dét er noe å fortelle! Nå skal vi sørlendinger samarbeide om Sørlandets fremtidige omdømme. Og jeg føler meg sikker på at dere vil bidra med det dere kan! Alle må med. Jeg stoler på dere.

Vi skal vise dem!

Prosjekt Omdømme Sørlandet er et prosjekt opprettet av Agderrådet og har i dag følgende partnere: Sparebanken Sør, Dyreparken, Sørlandet sykehus HF, UiA, Post- og teletilsynet, Agder Energi, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune, Kristiansand kommune, IK Start.