Tidligere denne måneden presenterte Ordkraft Omdømmebarometeret 2009 på Agder. SpareBank 1 SR-Bank har sammen med flere lokale partnere sørget for at både Sørlandet, Rogaland og Hordaland har fått et skjerpet blikk på hvordan omverden betrakter oss. Omdømmebarometeret kartlegger også hvilke selvbilder som råder i de ulike regionene, og når inntrykkene sees i forhold til hverandre fremstår utfordringer og muligheter klarere for mange.
Omdømmebarometeret har fått en overveldende mottakelse. Et gjennomgående trekk er at mange gode krefter de siste ukene har mobilisert for å endre det en opplever som sprik mellom realiteter og rådende oppfatninger. Noe handler om informasjon og kommunikasjon. Andre forhold krever nytenkning og nyorientering. Her ligger det nok utfordringer til alle som har ansvar for hvordan samfunnet skal innrettes i årene fremover.
Mobilisering og sterk fokus på en sak kan også før til for raske og ikke fullt så gjennomtenkte aktiviteter. Det er svært viktig at tiden fremover også brukes til en realitetsorientering i forhold til hvor regionenes faktiske styrker og muligheter ligger. Vi må for eksempel unngå at ulike kommunikasjonstiltak iverksettes uten tilstrekkelig forankring i de reelle kvalitetene landsdelen har å by på. Er det områder vi er usikre på, eller der vi faktisk ikke er så gode, må det jobbes målrettet med å bli bedre. I jakten på et positivt renommé står ethvert profileringstiltak i fare for å bli en ny innpakning som i neste omgang avsløres av de faktiske forholdene. For å si det enkelt: Liv og lære må stå til hverandre i et stadig mer åpent og transparent samfunn.
Det er naturlig at tiden fremover brukes til videre mobilisering. De åpenbare funnene i Omdømmebarometeret er jo at de fleste rundt i landet ikke kjenner Sørlandets moderne kvaliteter, og det bør det naturligvis gjøres noe med. Vi som arbeider i regionens kommunikasjonsbransje har selvsagt ideer for slikt, og skal etter beste evne formidle og utvikle disse sammen med næringslivet og andre i tiden fremover. Men på et vesentlig område har den siste tidens fokus vært svakere.
Fædrelandsvennen skal riktig nok ha ros for at avisen i en reportasje løftet fram en gruppe nye landsmenn med mer positive erfaringer, men jeg merker meg at de alle fleste, både politikere, næringslivsledere og kommunikasjonsfolk, først og fremst nå fokuserer der det er lettest å gjøre noe fort. Som sagt er det viktig med den videre profileringen, men jeg savner en dypere og bredere selvransakende prosess der flere går i seg selv og tar opp det som kanskje er den vanskeligste utfordringen i lys av Omdømmebarometeret: hvor forferdelig svakt landsdelen scorer på åpenhet og toleranse.
Så vil sikkert noen si at vi bør slutte å plage oss selv med dårlige statistikker og dermed medvirke til selvforsterkende mytespinning. Det får så være. Realiteten er at samtlige regioner i Omdømmebarometeret gjennomgående har utfordringer på dette feltet – men ingen steder forsterkes det svake inntrykket ute så sterkt som her på Sørlandet. En påfallende stor andel av våre egne bekrefter de triste realitetene.
Vi kommer til å trenge flere ingeniører som er og tenker annerledes. Vi kommer til å trenge flere akademikere som utfordrer det bestående og stiller nye spørsmål, flere byråkrater med andre erfaringer for å møte morgendagens utfordringer osv. Hver og en av disse nye er enkeltmennesker som har behov for å bli akseptert som den de er – uavhengig av kulturbakgrunn, hudfarge, tro, kjønn og legning. Både tilflyttere og vi som er så heldige at vi allerede bor her har behov for naboer som stiller opp. Behov for rause fellesskap og rom for mangfoldige kulturuttrykk. Kan vi slå oss til ro med at befolkningen har det motsatte inntrykket?
Jeg er redd dette skal bli en svøpe for en landsdel som ellers har ufattelige forutsetninger for å bli en vinnerregion i et tiårsperspektiv. Hvordan skal en intolerant landsdel tiltrekke seg og beholde annerledestenkende mennesker som vi er avhengige av for å løfte oss videre? Like barn leker best sies det – men det skapes sjeldent forandring og stor kunst i homogene grupper.
Det påligger oss alle store utfordringer for å tiltrekke oss nye og beholde de menneskelige ressursene som trengs for å løfte regionen videre. Attraktive jobber for folk med høyere utdannelse, jobber til begge når par flytter hit, tilrettelegging for bruk av vår fantastiske natur, kultur og fritidsaktiviteter. Listen over hva de fleste forventer av en attraktiv region er enda lenger, og vi skal strekke oss mot å bli gode på alle felter.
Men uten et åpent og inkluderende lokalsamfunn vil det i det lange løp ikke være nok. Debatten må derfor holdes i live slik at vi som enkeltpersoner og bedrifter stadig blir utfordret. Men ikke minst; Vi må ikke la våre politikere, byråkrater og kirkeledere slippe unna for lett. Til det er fremtiden for viktig.