Lite tyder på at generalene har tenkt å la henne gå fri.

Det er valg i Burma i 2010 – det første siden 1990. Den gang var Suu Kyi den viktigste samlende skikkelsen for den demokratiske opposisjonen, som vant en knusende seier. Generalene anerkjente ikke valgresultatet og strammet grepet om befolkningen.

Med unntak av korte perioder har Suu Kyi tilbrakt 20 år i husarrest eller i fengsel. For juntaen er det maktpåliggende at hun ikke får delta i valget neste år. Anklagene mot henne nå er at hun skal ha brutt betingelsene for husarresten. Hun slapp en ubuden amerikansk gjest inn etter at han svømte over en innsjø huset hennes ligger ved, for å treffe henne.

Hendelsen kom på et belilig tidspunkt for generalene, siden det bare var dager før Suu Kyis husarrest utløp. Derfor er det ventet at saken blir brukt som påskudd for å holde den populære opposisjonspolitikeren bak lås og slå fram til valget neste år er over.

Protestene mot juntaens ustoppelige forfølgelse av Suu Kyi har vært heftige verden over. Men generalene lar seg ikke bevege. Det har de heller ikke gjort tidligere. Nesten 40 FN-resolusjoner de siste årene har ikke hatt noen som helst innvirkning på generalenes jerngrep om befolkningen.

Generalsekretær Ban Ki-moon besøkte Burma i begynnelsen av mai for å ta opp Suu Kyis sak. Han måtte gjøre vendereis uten å ha fått møte nobelprisvinneren fra 1991. I stedet for å imøtekomme Ki-moons anmodninger, svarte juntaen med at den verdensomspennende støtten til Suu Kyi er et komplott mot Burma.

Selv om generalene forsøker å kvele ethvert tilløp til frihetskamp, har de likevel ikke lyktes helt. I 2007 ble gateopprør ledet av buddhistmunker slått brutalt ned. Verden fikk igjen se hvilke hensynsløse motkrefter modige burmesere utfordrer når de arbeider for et demokratisk Burma.

Generalenes behandling Suu Kyi og andre demokratiforkjempere bidrar bare til å forsterke inntrykket av regimet som ett av verdens mest umenneskelige. Det er forstemmende hvor maktesløst og handlingslammet verdenssamfunnet opptrer i møte med denne brutaliteten.