Kritikere av Obama hevder han svikter valgløftet om forandring ved å bringe inn Hillary Clinton som utenriksminister og beholde republikaneren Robert Gates som forsvarsminister. Også på flere andre sentrale poster har den påtroppende presidenten valgt veteraner fra Washingtons politiske sirkus.
Men Obama har aldri lovet et nytt persongalleri, han har lovet ny politikk. For at den nyvalgte presidenten skal kunne oppfylle dette løftet, kan han ikke holde seg med politiske noviser på viktige statsrådsposter. Han trenger politikere som kjenner både byråkratiet i det departementet de er satt til å bestyre, arbeidet i Det hvite hus og Kongressens mange irrganger. Det har Obama nå skaffet seg.
Ennå gjenstår halvannen måned til presidentinnsettelsen. Likevel har Obama allerede fått på plass brorparten av sine rådgivere innen både finans, økonomi, utenriks— og sikkerhetspolitikk. Det er imponerende og står i sterk kontrast til fomlingen og forsinkelsene som preget forløpet for innsettelsen av Hillary Clintons ektemann i Det hvite hus.
Med de raske utnevnelsene har Obama også gitt et tydelig inntrykk av handlekraft. Dette er en egenskap den påtroppende presidenten vil få stort behov for når de vanskelige sakene melder seg. Tidligere administrasjoner er rike på eksempler der stridigheter mellom sentrale statsråder har lammet amerikansk politikk, ikke minst på det utenrikspolitiske området. Den president som snart går av, har i så henseende vært en lærebok i hvordan ledelse ikke bør utøves.
Tidligere presidenter har – om enn i varierende grad – nytt godt av hundre hvetebrødsdager i Det hvite hus. En slik periode vil ikke bli Barack Obama til del. Fra første stund vil han ha hendene fulle med to kriger og en økonomi i tilbakegang. Da kommer et lag av erfarne medarbeidere godt med.